søndag 12. februar 2012

Gledelig gjennsyn, og nytt bekjentskap.


Sist jeg med sikkerhet vet at hønsehauken besøkte åteplassen var 17.desember 2011, med andre ord en god stund siden. Har fortsatt foringa både med kjøtt og godsaker til ekorn, nøttekråke, nøtteskrike og småfugl, men det er liksom hauken som har vært hovedfokus.

Håpet steg i løpet av forrige uke da det var haukeskitt og tydelige tegn på aktivitet på kjøttet. Et viltkamera ble montert for å registrere aktivitet. Fredag kveld i skumringen går jeg opp. Idet jeg ankommer åta letter en ung hønsehaukdame fra åta, regner med at det er "Berit" som var her regelmessig før jul. Når jeg sjekker viltkamera er det tatt endel bilder, blar imellom og syns faktisk det ser ut som det er en voksenfugl som er avbildet også. Avstanden er litt stor, og skjerm og bildekvalitet gjør det litt vanskeliog å avgjøre. Kunne selfølgelig tatt med minnekort å sjekka på pc, men lar det være.

Lørdagen forsøker jeg meg i skjulet, er på tide med noen nye haukebilder.Går ikke opp før 1330 tida, gradestokken viste 12 kalde på morgenen, det er rett og slett for kaldt å sitte i et doghouse uten oppvarming.Sola tar faktisk litt utover dagen og temperaturen stiger til litt mindre kaldt.

Rett før jeg når skjulet ser jeg en hønsehauk som sitter i en stor tørrfuru et stykke unna, den stikker ned i tettere skog når den ser meg. Ikke nok med det, ved ankomst åteplassen støkker jeg igjen unghauken, hun sitter på åta og flyr nå bort i den store furua. Ikke helt etter boka for å si det mildt og nettopp dette er grunnen til at man skal gå inn i ly av mørket slik at haukene ikke blir skeptiske til skjulet. Jeg bestemmer meg likevel for å gå inn og se hva som skjer.

Nøttekråker, nøtteskriker og småfugl er kjapt på plass. De er nervøse og varsler og skvetter stadig vekk. Etter en snau time går alarmen og plassen tømmes for småfugl idet en voksen hønsehauk hunn lander perfekt på en tørrstokk. Dæven så moro, og så flott hun er. Hun saumfarer omgivelsene med sitt gulorange blikk, jeg tørr ikke ta bilder ennå, siden hun er ny på plassen. Hun er tydelig sulten for hun drøyer ikke lenge før hun går ned på kjøttet. Etterhvert begynner jeg å ta bilder, ikke noe problem, hun er ikke skeptisk til lyden av lukkeren og fortsetter å rive kjøttbiter  av det frosne kjøttet.

Hun sitter i nesten tre timer til mørket siger på. Det blir endel bilder i hvite omgivelser, dessverre rakk jeg ikke å kamuflere kjøttet så alle bildene blir med hauken sittende på åta som ikke er optimalt i mine øyne. Håper begge haukene blir en stund i området slik at jeg får litt variasjoin i motivene og kanskje kan få litt flukt, action og slosskamper på brikka, det gjennstår å se, men det blir ikke før neste helg.

Doghouset, et enkelt og effektivt skjul, men veeldig kaldt på vinterstid.




Hauken sliter med det dypfryste kjøttet men nebbet er sterkt, og bit for bit "gnages" løs. Den ser nok frem til noe mildere dager hvor jobben blir enklere.

 The end!

11 kommentarer:

  1. Hei.
    Flotte bilder igjen. Morsomt avslutningsbilde/tekst.
    Overrasker meg litt at du kan gå inn i skjulet midt på dagen og likevel få hauken til å besøke åtet etter kort tids venting.

    SvarSlett
  2. Hei
    Godt du har fått de på plass igjen... Håper det varer..
    Flott serie med en artig avslutning..:)

    SvarSlett
  3. Hei og takk for kommentarer gutter!
    Torbjørn: Ja det å gå inn på dagen er nok et sjansespill og ikke å anbefale. Gikk bra denne gangen men kan nok fort ødelegge for aktiviteten hvis man er uforsiktig. Neste økt blir nok å sitte fra før dagen gryr og heller bli hentet ut hvis kulda blir for tøff.

    SvarSlett
  4. Flotte bilder og tekst..
    Blir spennende å følge deg utover.
    Hauken er en vakker fugl.

    Monika

    SvarSlett
  5. Fine bilder og kjekk lesning. Kan tenke meg dette er utrolig artig, og ikke minst nervepirrende. En voksten hønsehauk er jo helt fantastisk flott! Ser frem til flere bilder av haukedama, så blir favoritten i dette innlegget rimelig klart det første :)

    mvh Knut Børge

    SvarSlett
  6. Flotte hønsehaukbilder du har fått til ivinterskogen, kald fornøyelse å sitte i doghouse når minusgradene er mange. Klassisk avslutning på et måltid du har fått på brikken her :-)

    SvarSlett
  7. Kjempeflott at du har fått unghauken tilbake og denne gang med voksen dame! Litt daft for meg denne vinteren og har ikke lagt ut åte som tidligere år. Når jeg sitter i doghousen i kulda bruker jeg 10-15 telys på en plankebit el. som hjelper litt på varmen. :-)

    SvarSlett
  8. Hei og takk for tips og tilbakemeldinger!

    Har brukt primus på det kaldeste, men den suser fælt. Har planer om å lage til et isolert gulv og et knappeteltkamo neste sesong og fyre med gassovn. Nytter ikke å sitte timesvis å fryse på beina ;)

    jkj

    SvarSlett
  9. Flotte bilder, det siste er et skikkelig drittbilde.

    SvarSlett
  10. Flott serie av hauken men en morsom avslutning. En kald men spennende opplevelse dette, men når resultatet blir bra er det negative glemt.
    Lykke til videre.

    Ottar

    SvarSlett
  11. Hei,
    Moro å se at hauken er tilbake hos deg. Nå har den faktisk også kommet tilbake på åteplassen vår også. I morgen tidlig tar jeg turen opp og håper på nye bilder. Skal forsøke å spørre hvor de har vært.....
    Lykke til resten av sesongen, og med varmere kamo neste sesong. Willy

    SvarSlett