For noen år tilbake var min nærkontakt med rovfugler stort sett begrenset til et tilfeldig og lynkjapt besøk av spurvehauken på småfuglforinga, eller en hønsehauk eller musvåk som fløy over himmelen på behørig avstand. Var man ekstra heldig hendte det man fikk et glimt av vandrefalken eller kongeørna, men det ble jo ikke noe bilder å snakke om av disse flyktige møtene.
Jeg føler meg derfor utrolig priviligert når jeg nå kan pakke sekken på morrakvisten, rusle opp i bua og sitte å betrakte hønsehauk og musvåk på få meters avstand uten at de merker min tilstedeværelse.
Selvfølgelig har det vært mye jobb med foring, tilrettelegging, og bæring av materialer etc., men hva gjør man ikke når man er litt i overkant interessert i fugler med krumme nebb og skarpe klør.
Portretter av rovfugl er flotte i seg selv, men blir jo fort litt kjedelige og statiske. Flukt og fight bilder blir jo fort mer interessante, men er til gjengjeld vanskligere å få fullklaff på fokus da det meste skjer i høyt tempo.
Legger ut noen slike bilder selv om jeg ikke er 100% fornøyd ennå (og det blir jeg vel aldri).