På besøk hos skogshønsene!

Iløpet av siste uka er de "årlige besøkene" hos skogsfuglene avlagt. Først ute var storfuglen. Det ble en fin morgen med greit spill og både røy og tiur på fotohold. Parringene foregikk desverre skjult rett bak kollen, men det viktigste var jo at avlstiuren fikk ført sine gener videre.

Natt til søndag var det orrfuglen som stod for tur. Til tross for hard vind til tider, spilte gutta fra litt over fire, til nærmere kl. åtte.

Alltid stas å ligge på leik om våren og følge med på skogsfuglenes særegne spill. Så lenge jeg klarer å bære meg selv og fotoutstyret ut til spillplassene, kommer jeg nok til å møte opp til forestillingene deres hver vår.

"Nyparret" røy.

Sjefen på kollen.

orrhane i morralys.

orrhane i morralys 2.

Mot slutten av spilløkta, sola står høyere og lyset er hardere.

Sorte krigere på hvit slagmark.

I mitt forrige blogginnlegg var det storfuglleiken som var tema. Jeg fikk tilslutt en herlig opplevelse og endel bilder tidlig på påskeaften morgen.

Mens jeg sitter trøtt og fornøyd i bilen på vei hjemover ringer telefonen. En god fotokompis har funnet en orreleik rett på utsiden av hytteveggen sin i et høyerliggende område i Telemark. På spørsmål om jeg har lyst til å være med kan jeg selvfølgelig ikke nekte for at lysten på nye opplevelser melder seg.

Jeg må selvsagt hjem og klarere med familien, jeg er heldig og får nok engang grønt lys til å dra ut på nye eventyr.

Søndag bærer det avgårde, bilen er proppfull av kamo og fotoutstyr, og to forventningsfulle fotografer som skal på orreleik til fjells.

Vel fremme blir vi møtt av Gunnar, hytteeier og orreleikguide denne helgen. Snøen ligger ennå meterdyp på disse traktene men iløpet av et kvarters gange er vi vel fremme i hytta. En iskald pilsner gjør godt i strupen før vi setter kursen mot leiken for å sette opp camotelt, og klargjøre til natten og morgendagens økt.

Vel tilbake i hytta går praten lystig mellom tre likesinnede og foto er vel et tema som aldri blir ferdig diskutert. Vi er selvfølgelig innom andre viktige temaer som f.eks. ei budeie som holder til i nærheten på sommerstid og lager diverse meieriprodukter, men her tror jeg vi skal la detaljene ligge...

Etter litt mat og pils kryper vi til køys, vi skal opp igjen om et par timer så litt søvn er bedre enn ingen.

0300 kimer klokka. Kaffe og litt nistemat gjøres klar. Vi labber de snaue 5 minuttene bort til teltene, og er klare for hva orrene har å by på.

Litt over fire høres "tjooing" og vingesus og snart buldrer det rundt oss på alle kanter. En flott lokalitet er det Gunnar har funnet. Ikke typisk myr som vi ofte finner orrene på i lavlandet, men et åpent heilandskap med småfuruer og varierende terreng med både flater og forhøyninger.

Orrene spiller frem til nærmere 0800, kunn avbrutt av et par korte pauser. Det er 6-7 stykker spredt rundt i terrenget, pluss noen unghaner i utkanten og trærne. Spillet tar ikke helt av men vi får noen få slosskamper selv om de har en tendens til å foregå utenfor syne eller bak noen furuer. Det første lyset som når hit er vakkert, gyldent og varmt. Facinerende å se hvor fort lyset endrer karakter og gir bildene forskjellige uttrykk.

Takk for laget til Gunnar og Børre, og ikke minst tusen takk til Gunnar som innviterte oss med og delte denne flotte opplevelsen med oss!

Under følger et lite utvalg bilder fra denne flotte morgenen på fjellet.

 

 

 

1. mai på orremyra

1. mai arbeidernes fridag, hvordan best utnytte denne kjærkomne fridagen! Valget var enkelt for min del. Mandags ettermiddag var sekk og fotoutstyr pakket. Destinasjonen var orremyra hvor jeg har tilbakelagt mange turer de siste åra. En snau time i bil, deretter 6 km til fots med relativ tøff stigning. Heldigvis er det overskyet, passer greit når man skal gå såpass langt med tung opppakning. Har meldt finvær fra i kveld. Turen tar en drøy time. På veien passerer jeg 2 storlomer som ligger bedagelig å driver utpå vannet. Støkker også et par rugder og ei orrhøne når jeg nærmer meg spillmyra.

Alltid en egen stemning ved ankomst myra, den ligger der stille og forlatt, hvem skulle tro at dette var orrenes kamparena hvor uttalige slag og kamper er blitt utkjempet år etter år. Her har slekten blitt ført videre ved hjelp av naturens utvelgelsesprinsipp, den sterkestes rett til å forplante seg. Plutselig blir roen brutt, 2 canadagjess kommer kaklende i lav høyde med kurs for det lille vannet i midten av myra, ikke fa... om jeg vil ha de nedpå myra her, kommer sikkert til å skremme vettet av orrene. Jeg vifter med armene og de finner seg heldigvis et annet vann å lande på.

Har aldri truffet på folk her, men det er jo ei forholdsvis kjent spillmyr. Fordelen er jo at det krever litt å ta seg inn hit, derfor er det ikke mange her før skogsbilveien åpner i slutten av mai. Men jaggu kommer det en kar med lik oppakning som meg, tydeligvis ute i samme ærend. Vi hilser og tar en prat. Utrolig hvor lett praten går når man treffer likesinnede med de samme interessene for natur og foto.

Jeg rigger meg til med teltet og kamuflerer det, telt og fotonaboen ligger 15 meter på bortsiden, vi har begge orkesterplass til myra, ikke noe problem. Det er ennå en stund til mørket siger på, vi blir sittende å prate og drikke kaffe, ønsker hverandre lykke til  før vi går til ro.

Orrene starter kveldspillet når mørket legger seg. Først høres tjoing og buldring, så vingeslag, så kommer de seilende inn på myra, 5 flotte haner. Jeg ser til min store fortvilelse at de fleste orrene er rett på utsiden av teltnaboen, kunn en er i nærheten av meg, men også den trekker seg unna. Lover ikke helt bra for morgendagen. jeg vurderer å flytte teltet, men bestemmer meg for å bli der jeg er. Får ta det som det kommer... I løpet av natta høres storlomens skrik, mer villmarksfølelse enn dette får du ikke. Jeg føler meg som et tidlig urmenneske ute på jakt, klubba og spydet er byttet ut med kamera og objektiv, elgskinnspelsen er erstattet med en varm sovepose, istedenfor hulemalerier blir det digitale filer som overføres til Pc seinere. Skal si tiden har forandret seg.

0350 starter moroa. Tjoing og buldring, og så entrer de myra, jeg ligger godt i posen, det er lenge til lyset kommer, kamera står ferdig montert i glugga. Etter en stund karrer jeg meg opp og prøver å få oversikt. Heldigvis er det nå to haner på utsiden hos meg, tre hos naboen. Ei høne piler også rundt. En stund sitter hun 2 meter fra teltet, mens en hane ligger i lyngen å buldrer en meter fra henne igjen. Fortsatt for mørkt for foto.

Lyset kommer gradvis og etterhvert tikker noen bilder inn på brikka. Starter med ISO 3200 bare sånn i tilfelle de skal gå av myra tidlig og ikke komme tilbake, vet jo aldri med disse. Selve sollyset kommer seint her oppe, det er litt vanskelig å eksponere de mørke hanene mot den hvitrimmede myra. Etterhvert kommer lyset på skogen i bakgrunen, den speiler seg vakkert i det lille vannet. Lys og lukkertider tillater dessverre ikke noen actionfoto, dessuten er Canons EF 100-400mm alt for treg til fluktbilder o.l.. Det blir derfor mest portretter og miljøbilder, men det får duge, er jo bare nydelig å få lov å oppleve dette facinerende opptrinnet på myra få meter unna.

Orrene spiller til litt over 0700. Spillet  har vært jevnt bra, ikke noe særlig slossing men høne/høner innom 3-4 ganger for å erte gutta. En unghane er også innom, han lager et skikkelig oppstyr. I fullstendig mangel av respekt for de voksne gutta er han til å spiller og tjoer og utfordrer dem. Etter at han får to stykker etter seg blir han jaget over til andre sida av vannet. Der sitter han noe slukøret og tenker sikkert at til neste år, da skal dere få ungjelde.

Hanene forlater myra, jeg venter 1 1/2 time før jeg går ut av teltet. Pakker sammen og tar en prat med teltnaboen før kursen settes hjemover. En fin natt/morgen er over, med meg hjem har jeg noen greie bilder og ikke minst flotte opplevelser.

Målbevisst 1.

Målbevisst 2.

Tett på.

Høna er fremme å byr seg frem, men det blir ikke noe på gutta denne dagen.

Snakk om kostbar "lurehøne"

"Høna på haugen"



Unghanen ved vannkanten. Han blir nok tøff neste år.



Stillingskrig.

Når sollyset treffer kommer orrhanens fargeprakt til sin rett.

Prøvde 1,4 converter på 100-400mm, blei ikke så værst syns jeg.

Sola nærmer seg.

Artig fargespill i denne lille bekken på tur ned fra myra.