Haukugle, luremus og litt fra åteplassen...

Denne vinteren har haukugla opptrådd i store antall her i Sør Norge til glede for fugletittere og fotografer. Denne vakre ugla er ofte veldig  tillitsfull og slipper deg gjerne innpå få meter før den tar til vingene, problemet er bare det at den ser ut til å foretrekke å sitte i toppen av høyspentmaster, telefonstolper eller ei gran på 20  meter. Dette gir naturlig nok ikke så spennende bilder.



Typisk haukugle sitteplass, høyt i ei gran med lys bakgrunn og bratt fotovinkel.

Nok om det. Siste uke har minst 2 individer holdt seg på to forskjellige lokaliteter ikke så langt unna.
Har vært noen turer for å feste den til brikka. Første dagen hadde vi ganske bra utteling. Haukugla poserte i et tre med greit fotohold og vinkel, dog litt mye kvist.

Vi var tre stykker i lag og med oss et fiskesnøre og en sur sokk fylt med sand. At haukugla ofte slår etter døde mus som trekkes i snøre på bakken er jo en kjent sak og ofte benyttet for å få fluktbilder. I mangle av ekte mus ble altså luremus benyttet. Vi rigget oss opp, haukugla flyttet seg til et tre 150 meter unna. Vi hadde belaget oss på å flytte oss nærmere, men "luremusa" lå ute og et lite rykk var nok til at den kastet seg på vingene og gikk til angrep. For min del var jeg alt for uforberedt og det hele gikk så fort at fluktbildene uteble. Ugla angrep sokken både med nebb og klør men skjønte nok kjapt at sokken til Børre ikke egnet seg som uglemat.

På nyfanget "luremus".

Fokusert og konsentrert blikk.

Selv om de mest spektakulære bildene uteble er det jo morsomt å møte denne vakre ugla her i sør og noen greie portretter ble det jo.

Utover det er det fortsatt liv på åteplassen. Har hatt noen ettermiddagsøkter da det ser ut som haukene er mest aktive på kveldinga. De to siste helgene har jeg gått inn i teltet rundt kl 16-17 og voksenhauken har gjerne ankommet etter kl 19. Har lagt ut de siste fuglene jeg har hatt i fryseren og hauken foretrekker tydeligvis fugl fremfor det sure rådyret som ligger i snøen. Morsomt at hauken fortsatt er fast gjest selv om jeg nok ikke kommer til å fore noe særlig lengre nå. Under kommer noen bilder fra de siste øktene, neste år blir åteplassen flyttet 150 meter nordover for bedre lysforhold. Ei bu er snekret sammen og vil bli montert opp utover vår/forsommer. Ser frem til bedre komfort neste sesong.

Hauken på kaie i kveldinga.

Kaia ble røsket løs og hauken dro den med seg. Utrolig dårlig kvalitet på strips fra Europris.

Det gikk bedre da skjæra ble festet med ståltråd. Hauken satt og ribbet og spiste i 1,5 time.

Så fjøra fyker...

Avslutter med et par nøttekråker:

Førjulstid på haukeåta.



Hønsehauken og jeg takker og bukker til alle som har vært innom bloggen


Julen nærmer seg med stormskritt, folk har innvadert landets kjøpesentre i mange uker alt. Lommebøker vrenges og kredittkort går varme. Jakten på julepresanger, ribbe, pinnekjøtt etc. og ikke minst smør tar på den norske mann og kvinne. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har stått for så mye av juleforberedelsene her hjemme. Noen julepresanger, samt juletre er mitt spede bidrag sålangt, godt jeg har en samboer som tar seg av mesteparten...Hun bør absolutt få noe fint til jul.

Mens mange andre peser rundt i butikker syns jeg det er deilig å ta turen opp lia og sette meg godt til rette i doghouset. Hønsehauken har blitt fast gjest og stadig dukker det opp nye gjester. Kjøtt, frø og nøtter bæres jevnlig opp og belønningen er å sitte å beskue og fotografere det som kommer innom.

Vil ønske alle som har vært innom bloggen en riktig god jul og samtidig takke alle som har tatt seg tid til å legge igjen en hilsen. Stress ned, kos dere og nyt julen og naturen...



Spurvehauken var innom. I forhold til hønsehaukhunnen blir denne hannen en dverg.

 Sist onsdag uteble for første gang hønsehauken, derimot dukket "lillebror" opp, en ung spurvehauk hann. Regner med at hønsehaukdama snart er på plass igjen.



Ingen jul uten dompapen, her med noen dansetrinn.


Et artig bekjentskap er nøttekråka, 2 stk. ser ut til å ha blitt faste gjester og hamstrer nøtter i konkurranse med nøtteskrikene. De sper også på med kjøtt når dette ikke er for hardt.



Hasselnøtter er nøttekråkas favoritt, den knekker dem lett som bare det.





Nøtteskrika har respekt for nøttekråka, her reiser den issefjærene for å virke større og tøffere.



Ekornet er nestkommanderende på foringsplassen etter hønsehauken. Nøtteskriker, nøttekråker og flaggspett blir satt på plass hvis de kommer for nærme. Glad i nøtter er det også.



Ei rødstrupe har dukket opp i det siste. Blir ikke vinteren kaldere enn nå har den gode sjanser til å klare seg. Slike arter er nok avhengig av å ha tilgang til foringsplasser i vinterhalvåret.