En fridag ble benyttet sist onsdag i håp om at spurvehauken skulle posere foran glugga. Endelig en dag uten regn og litt bedre lysforhold enn de siste helgene har bydd på.
Dagen startet men en ung hønsehauk som slapp seg ned på en rot foran bua. Den satt kunn noen sekunder før den gikk på vingene igjen. Vil nok dukke opp igjen seinere i høst, nå virker det som de har nok kråkefugl å jakte på og ikke har behov for kjøttet som ligger servert.
Etterhvert dukker en flokk på ca. 25 skjærer opp, sammen med 5-6 nøtteskriker. Samtidig høres spurvehaukens hissige "keking"
I perioder hvor skjærer og skriker er på bakken holder to unge spurvehauker oppvisning. Med synkrone luftangrep fra begge sider er det livat i perioder. Lyset og lukkertider gir ikke rom for flukt og actionbilder. Dessuten har jeg påmontert 500 mm så det blir kunn portretter i dag også. Litt ut på formiddagen forsvinner de to små haukene og jeg sitter igjen med et knippe portretter og noen morsomme opplevelser fra noe av det råeste av flygekunst som kan oppdrives.