Sorte krigere på hvit slagmark.

I mitt forrige blogginnlegg var det storfuglleiken som var tema. Jeg fikk tilslutt en herlig opplevelse og endel bilder tidlig på påskeaften morgen.

Mens jeg sitter trøtt og fornøyd i bilen på vei hjemover ringer telefonen. En god fotokompis har funnet en orreleik rett på utsiden av hytteveggen sin i et høyerliggende område i Telemark. På spørsmål om jeg har lyst til å være med kan jeg selvfølgelig ikke nekte for at lysten på nye opplevelser melder seg.

Jeg må selvsagt hjem og klarere med familien, jeg er heldig og får nok engang grønt lys til å dra ut på nye eventyr.

Søndag bærer det avgårde, bilen er proppfull av kamo og fotoutstyr, og to forventningsfulle fotografer som skal på orreleik til fjells.

Vel fremme blir vi møtt av Gunnar, hytteeier og orreleikguide denne helgen. Snøen ligger ennå meterdyp på disse traktene men iløpet av et kvarters gange er vi vel fremme i hytta. En iskald pilsner gjør godt i strupen før vi setter kursen mot leiken for å sette opp camotelt, og klargjøre til natten og morgendagens økt.

Vel tilbake i hytta går praten lystig mellom tre likesinnede og foto er vel et tema som aldri blir ferdig diskutert. Vi er selvfølgelig innom andre viktige temaer som f.eks. ei budeie som holder til i nærheten på sommerstid og lager diverse meieriprodukter, men her tror jeg vi skal la detaljene ligge...

Etter litt mat og pils kryper vi til køys, vi skal opp igjen om et par timer så litt søvn er bedre enn ingen.

0300 kimer klokka. Kaffe og litt nistemat gjøres klar. Vi labber de snaue 5 minuttene bort til teltene, og er klare for hva orrene har å by på.

Litt over fire høres "tjooing" og vingesus og snart buldrer det rundt oss på alle kanter. En flott lokalitet er det Gunnar har funnet. Ikke typisk myr som vi ofte finner orrene på i lavlandet, men et åpent heilandskap med småfuruer og varierende terreng med både flater og forhøyninger.

Orrene spiller frem til nærmere 0800, kunn avbrutt av et par korte pauser. Det er 6-7 stykker spredt rundt i terrenget, pluss noen unghaner i utkanten og trærne. Spillet tar ikke helt av men vi får noen få slosskamper selv om de har en tendens til å foregå utenfor syne eller bak noen furuer. Det første lyset som når hit er vakkert, gyldent og varmt. Facinerende å se hvor fort lyset endrer karakter og gir bildene forskjellige uttrykk.

Takk for laget til Gunnar og Børre, og ikke minst tusen takk til Gunnar som innviterte oss med og delte denne flotte opplevelsen med oss!

Under følger et lite utvalg bilder fra denne flotte morgenen på fjellet.