"Spurvehaukbonanza" i Dalen med bonus - del 2

Som nevnt i forrige innlegg var det nå duket for flukt og actionbilder. Det er ingen lett sport, spurvehauken er så utrolig rask at både øyne,  kamera og  AF har problemer med å henge med. Med ISO på 2000/2500 får jeg de lukkertidene jeg vil ha. Strategien blir å prefokusere på hauken når den sitter rolig. Når spurvehauken så kaster seg ut i nytt angrep er det bare å klemme til på høyhastighets serieopptak (10 bilder i sek.) og håpe at fokus sitter på noen. Spurvehaukene holder det gående, det er helt texas foran kamuflasjen. Nøtteskrikene skvetter hit og ditt med hauken i hælene. Innimellom dunker en og annen skrike inn i teltduken så det smeller, jeg sitter og humrer og koser meg, dette er virkelig morsomt å være med på. Under noen av fluktbildene tatt denne dagen:

Timene går, jeg sitter og veksler med to kamerahus. Et til portretter, et til flukt. Haukene har holdt det gående med god intensitet i snart tre timer nå. Kl. nærmer seg 1400 da jeg skimter noe i øyekroken på høyre side. Det er noe digert som slipper seg ned fra lufta. Jeg tror nesten jeg har hallusinasjoner når ei flott kongeørn plutselig sitter på ei rotvelt ikke langt unna. Jeg lar spurvehaukene være for ei stund, jeg sier ikke nei takk til noen bonusbilder av kongørna. Jostein har tydeligvis lagt ut noe slakteavfall ute på myra som kongeørna har oppdaget. Den går målrettet bort og begynner å ete. Dessverre er ikke omgivelsene helt på min side. Litt for mange røtter og trær står mellom meg og ørna så her må nok Jostein rydde litt, eventuellt plassere åta annerledes. Etter hvert drar ørna med seg et stort kjøttstykke og stikker ned i lia for å ete seg ferdig. Da er det bare å vri over i spurvehaukmodus igjen, snakk om heftige greier! Hadde det kommet en bjørn inn på myra nå, ja så hadde det vært helt naturlig i mine øyne, tror jeg er i ferd med  å bli en smule blassert nå ;)

Ørna drar sin vei og kl 1620 tar jeg mitt siste spurvehaukbilde denne dagen. Meiser og flaggspett vender tilbake etter å holdt seg klokelig unna hele dagen mens spurvehauken har herjet med skriker, skjærer og ekorn. Sitter og tar noen flaggspett og nøtteskrikebilder før jeg bestemmer meg for å bryte opp. Ser ut som spurvehaukene har tatt kvelden. Da kommer jaggu ørna igjen! Den sitter i toppen av ei stor furu. Her får jeg muligheten til innflygningsbilder. Jeg gjør meg klar og ørna sitter ikke lenge før den kaster seg på vingene og setter kursen mot rotveltet. Følger ørna i søker og drar av i serie helt til den lander. Noen få sitter, på de fleste er ørna skjult bak trær og tørrstokker, men jeg kan vel ikke klage,  ørna var tross alt en herlig bonus på en allerede fantastisk dag.

Da er det bare å sitte å vente til ørna har gjort seg ferdig. Den kaster seg majestetisk ut og vinner fort høyde før den forsvinner ut av synet. Det er en stiv og støl kar som pakker sekken. Nesten 12 timer i kamuflasje tar på, men dagen har vært i overkant vellykket og jeg er superfornøyd. Dalen er som tidligere nevnt en fantastisk plass for de som er glad i natur og foto, så jeg vet med meg selv at dette ikke blir siste turen opp hit. Takk til Jostein for at jeg fikk oppleve dette, du har bygd opp en fantastisk fin virksomhet med stadig nye muligheter for spennende opplevelser.