mandag 18. november 2013

Fight and flights!


For noen år tilbake var min nærkontakt med rovfugler stort sett begrenset til et tilfeldig og lynkjapt besøk av spurvehauken på småfuglforinga, eller en hønsehauk eller musvåk som fløy over himmelen på behørig avstand. Var man ekstra heldig hendte det man fikk et glimt av vandrefalken eller kongeørna, men det ble jo ikke noe bilder å snakke om av disse flyktige møtene.

Jeg føler meg derfor utrolig priviligert når jeg nå kan pakke sekken på morrakvisten, rusle opp i bua og sitte å betrakte hønsehauk og musvåk på få meters avstand uten at de merker min tilstedeværelse.

Selvfølgelig har det vært mye jobb med foring, tilrettelegging, og bæring av materialer etc., men hva gjør man ikke når man er litt i overkant interessert i fugler med krumme nebb og skarpe klør.

Portretter av rovfugl er flotte i seg selv, men blir jo fort litt kjedelige og statiske. Flukt og fight bilder blir jo fort mer interessante, men er til gjengjeld vanskligere å få fullklaff på fokus da det meste skjer i høyt tempo.

Legger ut noen slike bilder selv om jeg ikke er 100% fornøyd ennå (og det blir jeg vel aldri).









lørdag 2. november 2013

4 hauker og 1 musvåk


En tidlig onsdags morgen sitter to karer klare i ei lita bu på snaue 3 kvadrat. Med hvert sitt kamerahus og objektiv er forventningene relativt høye. Idet lyset begynner å komme høres ekornets varsling og vi er ganske sikre på at det betyr rovfugl i nærheten. En skygge skimtes høyt oppe i et tre et stykke unna, litt liten og når den går på vingene ser vi at det er spurvehauken som er innom.

Så, rett imot, kommer to større skygger, en diger hønsehauk i hælene på en litt mindre med spurvehauken svinsende rundt. Haukeskrik høres og yttterligere en hønsehauk viser seg. Snakk om aktivitet.

Haukene jager på hverandre så ingen går ned på åtet foreløpig. Isteden dukker musvåken opp, den har opparbeidet seg sjefsrollen på plassen og jager hønsehaukene unna når den føler for det. Ikke nok med det, i alt virvaret med rovfugl ser vi nå hønsehauk nr. 4, begynner å bli absurd mye rovfugl her nå.

Dagen blir begivenhetsrik med flere hauker som spiser på tur, samt musvåken som stadig er innom for å finne seg noen mindre kjøttstykker. Den tar disse med seg og setter seg i utkanten for å spise selv om 7-8 skjærer mobber så godt de kan.

To ganger i løpet av dagen angriper musvåken en ung hønsehauk mens den sitter på åtet. Den andre gangen har vi godt lys og får festet kranglingen på brikka.

Under følger noen bilder fra dagen.

Hønsehauken følger en smule anspent med på musvåken.
Musvåken vurderer neste trekk.
Så smeller det.
Stillingskrig.
Stillingskrig 2.
Musvåken får etterhvert overtaket.



Ingen nåde vises.
Motvillig må hauken trekke seg.
Yr av seiersrus er det lov å bruse med fjøra og vise hvem som er tøffest på denne åteplassen.