søndag 28. desember 2014

Hønsehaukens julemiddag

Mange mer eller mindre velykkede varianter av julenissen har jeg sett i årenes løp. Hønsehaukens løsskjegg var imidlertid ikke nok til å overbevise meg om at nissen faktisk eksisterer. 7 d mark II - ISO 2000.

Etter tre dager med inntak av ribbe, medisterkaker, pølser og annet som hører julen til, var det deilig med en tur opp i bua. En kråke ble surret fast på en stokk slik at haukens julebord var dekket.

Når temperaturen i bua er sånn ca.30 grader høyere enn de 8 kalde på utsiden, blir nistepakka åpnet.Til min store overraskelse inneholder den medisterkaker, ribbe og spekeskinke, ja ja, jeg må ha glemt at jeg var litt forsynt av denne julematen...

Hønsehauken dukker opp, som så mange ganger tidligere, litt over 0830. Etter litt frem og tilbake går den ned på kråka.

Som vanlig fester den kloa godt og prøver å få kråka med seg. Den bakser og hopper og sliter i den døde fuglen, stripsene holder derimot stand og hauken må til slutt innta måltiden sitt på stokken foran meg.

Hønsehauken sitter på kråka i 5 timer! Veksler mellom ribbing, spising og litt avslapning. Alt spiselig reinplukkes og fortæres, det som ligger igjen når hauken drar er fjær og bein. Her går ingenting til spille, og for haukene er nok hver minste kalori viktig gjennom en streng vinter.

Ble endel bilder, vekslet mellom 5d markIII og mitt nye 7d markII. Den nye 7 dèn virker lovende. Syns filene opp til ISO 2000 er meget bra. Skuddtakten på 10 bilder i sek. er bra saker når det kommer til action og flukt. AF egenskapene ved f.eks. fluktfoto skal også være noe av det ypperste selv om jeg ikke har fått testet nok til å konkludere ennå.

Selv om 7 d markII er et ypperlig kamera er det etter min mening ikke tvil om at filene fra 5d mark III er overlegne på detaljer og ikke minst ISO egenskaper. Utover det er ergonomi, menyer og betjening i praksis identisk for de to kameraene. For min del og bruk er kombinasjonen av disse to kamerahusene, sammen med objektivene EF 200 mm f. 2.8 USM og EF 500 mm f.4 IS USM, meget anvendelig. Med tanke på 7 d mark II sin cropfaktor på 1.6 gir det et stort spekter av brennvidde muligheter. Liker også å ha anledning til å benytte to kamerahus når jeg f.eks sitter i skjul og kamo. Et oppsett til portretter og et oppsett til flukt, action og/eller miljøbilder.

5d markIII - ISO 2500.

5d markIII - ISO 640.

7d markII - ISO 640.

5d mark III - ISO 1600.

Ha en fortsatt fin romjul!




søndag 7. desember 2014

Hønsehaukene har landet!

En stor unghauk, ISO 3200, 5D MKIII.

Da er fjerde sesong med egen hønsehaukforing igang. Etter en rekortidlig start ifjor, med mye aktivitet allerede fra 20 oktober, har haukene vært tregere med å gå ned på åtet denne høsten.

Fra slutten av november har det imidlertid vært tegn på at den store hauken har vært innom og spist. Lange hvite skittstriper rundt åtet avslører at hønsehauken har vært og forsynt seg.

To økter har det blitt de to siste helgene. Første helgen var en fugl i voksendrakt nede, mens igår var det tre ulike ungfugler pluss den voksne.

På tross av dette ikke veldig stor aktivitet. Virker som fuglene er vare på hverandre og ikke tør gå ned på åtet med så mange konkurrenter i området. Mulig at også mildværet gjør sitt til at fuglene ikke er så sultne og avhengig av å få i seg næring foreløpig.

Bildene er tatt under dårlig lys og med forholdsvis høy iso. Satser på å få til litt annet en ordinære portretter etterhvert, men da er man avhengig av bedre lys og raske lukkertider.

Tror dette er en 2K fugl, altså en fugl som ble født i fjor og ses her i sin første "voksendrakt" ISO 6400, 1DX (Bare lånt dessverre).


ISO 10 000, 5D MKIII.

onsdag 19. november 2014

NM naturfoto 2014

Hønsehauk i flukt - 52 poeng.

Da er tiende og siste runde i årets "NM i naturfoto" ferdig bedømt. Jeg endte på 10. plass med 1827 poeng, noe som jeg er fornøyd med i forhold til ambisjon og aktivitetsnivå. Les mer om konkurransen her: http://fotojakta.wordpress.com/

Bernt Østhus vant meget fortjent tittelen som norgesmester med mange varierte og flotte bilder av høy kvalitet.

Linda Bjørgan vant kategorien årets naturbilde med et spektakulært bilde av mink og gråmåke. Gratulerer så mye til disse verdige vinnerne!

Her presenterer jeg et lite utvalg av mine bidrag som scooret høyest hos juryen i villmarksliv:

vandrefalkkurtise - 44 poeng.

musvåk i flukt - 44 poeng.

vandrefalkens klo - 44 poeng.

haukedans - 43 poeng.

luftig nøtteskrikedans - 42 poeng.

vandrefalk i flukt - 42 poeng.

gjøk i flukt - 41 poeng.

luftig vandrefalkparring - 41 poeng.

gjøk i regnvær - 40 poeng.

sidensvansflokk - 40 poeng.

hønsehauk på ekorn - 40 poeng.

Artig å innspirerende å få sine egne bilder bedømt i konkurranse med mange utrolig dyktige og flinke fotografer. Kanskje jeg prøver meg igjen om  2-3 år hvis lysten er tilstede.

torsdag 6. november 2014

Mer spurvehauk


En fridag ble benyttet sist onsdag i håp om at spurvehauken skulle posere foran glugga. Endelig en dag uten regn og litt bedre lysforhold enn de siste helgene har bydd på.

Dagen startet men en ung hønsehauk som slapp seg ned på en rot foran bua. Den satt kunn noen sekunder før den gikk på vingene igjen. Vil nok dukke opp igjen seinere i høst, nå virker det som de har nok kråkefugl å jakte på og ikke har behov for kjøttet som ligger servert.

Etterhvert dukker en flokk på ca. 25 skjærer opp, sammen med 5-6 nøtteskriker. Samtidig høres spurvehaukens hissige "keking"

I perioder hvor skjærer og skriker er på bakken holder to unge spurvehauker oppvisning. Med synkrone luftangrep fra begge sider er det livat i perioder. Lyset og lukkertider  gir ikke rom for flukt og actionbilder. Dessuten har jeg påmontert 500 mm så det blir kunn portretter i dag også. Litt ut på formiddagen forsvinner de to små haukene og jeg sitter igjen med et knippe portretter og noen morsomme opplevelser fra noe av det råeste av flygekunst som kan oppdrives.











søndag 26. oktober 2014

Spurvehauken og storebror


Nok en tidlig lørdags morgen går turen opp lia til åte/foringsplassen. Jeg har foret småfuglene siden midten av august, og siden 15. september har jeg lagt ut kjøtt for å prøve å lokke ned musvåk og hønsehauk. Den milde høsten har nok gjort sitt til at det ikke har vært det helt store med aktivitet på de to nevnte artene. Et kort besøk av begge er registrert men ikke noe regelmessig foreløpig.

Derimot har ravn, kråker, skjærer og nøtteskriker opptrådd i store mengder, noe som igjen trigger spurvehauken som elsker å "lekejakte" på kråkefuglene.

Denne dagen har jeg fått lånt et "gammelt" 5 d mark II av en kompis slik at jeg får rigget 2 kamerahus med objektiver. Et på fremsiden med 500 mm, og "lånekamera" bakover med 100-400 mm.

Mens natten blir til dag og lyset siger på er som vanlig nøtteskrikene først på plass. Idag er det minst 5 stykker. Etterhvert slutter kråker og skjærer seg til mens ravnen bare høres og ses i luftrommet.

Det tar ikke lange tiden før et lite prosjektil kommer susende nordfra. Spurvehauken ankommer i stor fart og går umiddelbart igang med showet. Nøtteskriker og skjærer skvetter rundt med hauken på hjul i en usansynlig fart med retningsendringer og luftakrobatikk fra øverste hylle.

Innimellom angrepene tar den pauser og noen ganger sitter den fint til på gadder og røtter bak skjulet slik at jeg får festet denne vakre voksne spurvehaukdama til brikka i ulike positurer. Under ses et lite utvalg av mange eksponeringer.










Etter ca 1 1/2 time roer spurvehauken seg og forsvinner. Jeg prøver meg på fluktbilder av skjærer og nøtteskriker på fremsiden av bua der lyset nå begynner å bli bra. Vanskelig øvelse da det går fort i svingene og det er vanskelig å treffe riktig med rødpunktet. Traff greit på noen få, her følger et par av skjære i farta.






Mens jeg sitter med fokus på fremsida høres nøtteskrikene på baksiden. De varsler heftig og intenst og idet jeg snur meg høres et lite "klask" Jeg skimter noe på bakken skrått til høyre for bua. Dreier objektivet forsiktig og titter inn. Der sitter jaggu hønsehauken på bytte den akkurat har slått. Over den sitter sikkert 10-15 skjærer og lager et forferdelig bråk. Jeg ser ikke riktig hva slags bytte den sitter på. Den støtter seg på vingene mens klørne gjør jobben med avlivningen. Lurer først på om det er et ekorn som har måtte bøte med livet, har vært 3-4 stykker innom idag. Hauken sitter ikke optimalt til for foto og byttet ser jeg ikke før den begynner å ribbe. Ser da at det er blitt en skjære mindre i flokken da dens svarte og hvite fjær danser for siste gang i lufta.

For et drama jeg har vært vitne til, naturens gang i live sending med meg som eneste øyevitne. Jeg får også dokumentert situasjonen med noen bilder selv om avstanden er stor og det er litt kvist og kvast mellom meg og situasjonen.



Hauken sitter og ribber og spiser på samme plassen. Skjærene er i perioder plagsomme med sitt nærvær og lydnivå. Hauken drar derfor skjæra bak et tre og jeg regner med at den skal forsvinne til roligere omgivelser.

Det som imidlertid skjer nå er jo er jo litt surrealistisk og det man må kalle bonus og flaks, selv om det også er situasjoner du på en måte belønnes med når du er mye ute med kamera og faktisk er til stede når situasjonene skjer/inntreffer.

Hauken letter riktignok, men den kommer rett mot meg og setter seg på stubben 6 meter fra bua med skjæra i klørne. Det blir en serie med portretter av hauken med bytte. Etter en liten stund flyr den avgårde for å spise resten av skjæra en annen plass.

Bildene blir ikke ulike mange av dem jeg har fra før med død fugl som er lagt ut og surret fast, og som hauken har gått ned på og ribbet og spist.

På tross av dette henger akkurat disse bilden høyere i mine øyne og for meg personlig da denne situasjonen er helt naturlig og ikke tilrettelagt på noen som helst måte. 


Unghauk med skjære den har fanget og brakt til plassen selv.

Kom gjerne med synspunkter på de to siste bildene, er det første av dem mer "verdifullt" i kraft av at det er helt naturlige omstendigheter som ligger bak,  kontra det siste hvor skjæra faktisk er surret fast av fotografen og servert til hauken på en bestemt stubbe?  Har det noen betydning for andre enn fotografen?


Voksen hønsehauk med skjære som er surret fast og servert av fotografen.

Flott hvis noen av dere tar dere tid til å dele deres synspunkter rundt dette, kan jo bli en artig diskusjon ;)

fredag 22. august 2014

Vandrefalk


I våres ble det noen økter på en ny vandrefalklokalitet ute ved kysten. Sammen med noen fotokompiser har jeg bygget et skjul som gjør det mulig å fotografere falkene uten å forstyrre.

Det er utrolig morsomt og spennende å sitte å se og høre på falkene under kurtise. Av og til satte de seg på den vridde og krokete tørrfurua som har klamret seg fast i berget i gud vet hvor mange år.

Presenterer noen av bildene her, stort sett tradisjonelle portretter men så lenge vi snakker om vandrefalk syns jeg det er gjevt uansett.



Her roper hunnen med sitt hese (og sexy) skrik på hannen.

Rett etterpå ble det parring. Dessverre stod en furukvist for en naturlig sladd av detaljene, men en utrolig naturopplevelse klarte den ikke å forhindre

Så take off og takk for idag...

mandag 4. august 2014

Sommertid


Ferietiden nærmer seg slutten for min del. En uvanlig flott og deilig sommer har det vært værmessig. Fotoaktiviteten har vært litt laber en stund. Prosjekter på hjemmebane, kombinert med by og badeferie i sørligere strøk har gitt teleobjektiver og kamuflasjeutstyr en velfortjent ferie.

Den siste tiden har jeg imidlertid fått børstet støv av utstyret og hatt 2-3 fine turer til skogs og fjells.

Presenterer noen av bildene i dette innlegget:


Dvergfalken hadde to store unger i reieret. Det var ikke lett å komme på skikkelig fotohold av de voksne da trærne i området var storvokste. Dette bildet er tatt med 500 mm + 2 x converter, i tillegg croppet endel. Ikke alverdens kvalitet, men dog et dvergfalkbilde.


Tårnfalken "stiller" mot vinden på karakteristisk vis. Slik henger den over jaktterrenget og saumfarer omgivelsene for gnagere og andre byttedyr.


En kompis har jevnlig besøk av 2-3 grankorsnebb på foringa si. Dette er en art som ofte ses høyt oppe i grantoppene på jakt etter kongler og dermed er vanskelig å få på nært hold. Bildet viser en ungfugl.


På hytta hadde fjellvåken fått  3 unger på vingene. Det vitner om bra tilgang på gnagere og er positivt for en art som i dårlige år er totalt fraværende. Bildet viser hunnfuglen som varsler at tobeinte ikke er velkomne i hennes revir.


Fjellvåkhannen i glideflukt. Skilles fra hunnen på mørkt hode og lysere buk.


Gjerdesmetten hadde et tilsynelatende godt og avslappet forhold til sine naboer, fjellvåkfamilien på fem. Sannsynligvis hadde den heller ingen ting å frykte da våken ikke er noe tess som fuglejeger.


På vei ned fra Gaustatoppen traff vi på et kull med fjellrype. Rypemor hadde 4 unger som pilte rundt i terrenget. Artig å se alle menneskene som passerte fuglene på kort holdt fra stien og ikke oppdaget noe som helst,  ja bortsett fra den merkelige fyren som lå langflat og knipset da...