torsdag 22. desember 2011

Førjulstid på haukeåta.


Hønsehauken og jeg takker og bukker til alle som har vært innom bloggen

Julen nærmer seg med stormskritt, folk har innvadert landets kjøpesentre i mange uker alt. Lommebøker vrenges og kredittkort går varme. Jakten på julepresanger, ribbe, pinnekjøtt etc. og ikke minst smør tar på den norske mann og kvinne. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har stått for så mye av juleforberedelsene her hjemme. Noen julepresanger, samt juletre er mitt spede bidrag sålangt, godt jeg har en samboer som tar seg av mesteparten...Hun bør absolutt få noe fint til jul.

Mens mange andre peser rundt i butikker syns jeg det er deilig å ta turen opp lia og sette meg godt til rette i doghouset. Hønsehauken har blitt fast gjest og stadig dukker det opp nye gjester. Kjøtt, frø og nøtter bæres jevnlig opp og belønningen er å sitte å beskue og fotografere det som kommer innom.

Vil ønske alle som har vært innom bloggen en riktig god jul og samtidig takke alle som har tatt seg tid til å legge igjen en hilsen. Stress ned, kos dere og nyt julen og naturen...


Spurvehauken var innom. I forhold til hønsehaukhunnen blir denne hannen en dverg.
 Sist onsdag uteble for første gang hønsehauken, derimot dukket "lillebror" opp, en ung spurvehauk hann. Regner med at hønsehaukdama snart er på plass igjen.


Ingen jul uten dompapen, her med noen dansetrinn.

Et artig bekjentskap er nøttekråka, 2 stk. ser ut til å ha blitt faste gjester og hamstrer nøtter i konkurranse med nøtteskrikene. De sper også på med kjøtt når dette ikke er for hardt.


Hasselnøtter er nøttekråkas favoritt, den knekker dem lett som bare det.





Nøtteskrika har respekt for nøttekråka, her reiser den issefjærene for å virke større og tøffere.




Ekornet er nestkommanderende på foringsplassen etter hønsehauken. Nøtteskriker, nøttekråker og flaggspett blir satt på plass hvis de kommer for nærme. Glad i nøtter er det også.


Ei rødstrupe har dukket opp i det siste. Blir ikke vinteren kaldere enn nå har den gode sjanser til å klare seg. Slike arter er nok avhengig av å ha tilgang til foringsplasser i vinterhalvåret.



søndag 11. desember 2011

Smak av vinter på haukeåta.

Frossent kjøtt kan være problematisk.

Årets vinter har ikke bydd på mye snø foreløpig. I midten av forrige uke datt det imidlertid ned noen skikkelig svære filler som omgjorde trær og landksap til skikkelig julekort. Noen fridag fra jobb lot seg ikke gjøre og det var med vantro jeg så at yr meldte 5 plussgrader, liten kuling og masse regn torsdag kveld. Der røyk den muligheten til å fotografere hauken i vinterlige omgivelser. Yr fikk dessverre rett (for engangs skyld).

Til tross for dette satt jeg klar i doghouset kl 0715 lørdag morgen. Var faktisk noe snø igjen i området, men bare flekker også. Med det første lille lyset kommer meiser, skriker og ekorn. Etterhvert også et par kråker og noen skjærer. Men hauken lar vente på seg, ja ja tenker jeg, kan jo kanskje ikke forvente at hun er her hver eneste dag, kan jo faktisk hende hun har lagt ned et bytte selv og ikke er sulten.

Men min haukedame svikter ikke denne dagen heller. Rett før 1030 høres først kråkeskrik, så sier nøtteskrikene og meisene ifra hvem som kommer. Hun glir inn og setter seg i ei stor furu. Etter få minutter slipper hun seg rett ned på stokken som ligger rett ved siden av kjøttet. Hun nøler ikke lenge før hun gyver løs på kjøttet, om å gjøre å få i seg mest mulig på kortest mulig tid. Etter snaue 40 minutter virker det som om hun hører eller ser noe. Sitter å glaner opp i luftrommet og virker litt utilpass. Kanskje har hun hørt eller sett noe som virker truende, for nå plasserer hun begge klørne på et stort kjøttstykke, deretter rykker hun til og letter med en anseelig mengde kjøtt i klørne. Hun forsvinner raskt ut av syne, setter seg nok på en egnet plass og nyter "nista" si. Blir sittende et par timer til før min kjære samboer henter meg ut. Under noen bilder fra lørdagens økt:



Liten sikkerhetssjekk før hun går løs på kjøttet.

Kjøttet faller i smak.
"Nistepakka" klargjøres. Fikk dessverre ikke bilde av selve "takeoffen".

mandag 5. desember 2011

Det svinger på åta om dagen!

"Berit" ankommer gjerne i grålysninga mellom 08-08.30.
To nye økter er unnagjort i doghouset. En fridag på fredag, og igår, søndag. Ble tilsammen 16 timer, noe som gir kalde bein og fingre uansett hva man har på seg. Heldigvis er det mer moderate temperaturer denne vinteren enn vi har hatt de siste åra.

Den unge haukefrøkna, "Berit", ser ut til å ha blitt en trofast og punktelig gjest. Som regel høres kråkeskrik litt over 8 om morgenen, så noen hissige skrik fra nøtteskrikene og plutselig bare sitter hun der. Speidene, gjerne flere minutter før hun går løs på kjøttet.

Fredagen var hun i området nesten hele dagen. Virker som hun "passer" på plassen selv om hun ikke spiser. Sitter i trærne og har enkelte skinnangrep etter skrikene. Kl 1300 gikk hun ned på kjøttet og spiste i to timer. Ble endel bilder i dårlig lys på diverse sitteplasser. Når hun sitter og eter på åtet er det ikke så veldig spennende og det blir også kjedelige bilder etter min smak.

Søndag var det duket for nok ei økt, må svi mens jernet er varmt er det noe som heter. Tok med ei skjære som jeg surret på en av stokkene, tenkte jeg skulle få noen ribbebilder. Hun kom til avtalt tid men foretrakk nytint rådyrkjøtt. Hun spiste i over to timer, og så direkte stappmett ut da hun fløy opp i et tre i utkanten.

Skriker og meiser bryr seg ikke stort om hauken når de først har oppdaget og varslet den. De skjønner fort at den ikke er i jaktmodus og mens den sitter på kjøttet er skrikene innpå 1-2 meter fra hauken og forsynner seg. Til og med ekornet er fremme og spiser,  men holder klokelig litt større avstand.

Mens unghauken sitter og fordøyer maten, og jeg sitter og lurer på om jeg skal tilkalle min bedre halvdel for å hente meg ut av teltet, kommer noe susende som et prosjektil inn mot den fastsurrede skjæra. Jeg skvetter til, enda en hauk!, denne gangen en flott voksen hann. Han somler ikke, slår kloa i skjæra og tenker å dra den med seg. Skjæra sitter imidlertid god fast. Jeg ser med engang at denne voksne fuglen er langt mer mistenksom og på vakt en den naive unghauken. Hver gang det smeller i lukkeren letter han, men han har samtidig lyst på skjæra og prøver gjentatte ganger å få den med seg. Jeg roer fotograferingen da jeg ser at han ikke er trygg på lyden. Han setter seg litt på en tørrgadd før han flyr avgårde og setter seg i ei stor flott tørrfuru 150 meter unna. I håp om at han skal vende tilbake blir jeg sittende resten av dagen. Intet mer skjer denne dagen, men jeg er storfornøyd.


Den voksne hannen hadde lyst på skjæra, men litt frusrert måtte han innse at han ikke fikk den med seg.

Når jeg startet dette prosjektet hadde jeg som tidligere nevnt ikke så store forventninger men nå har det jo virkelig tatt av. Det er moro når en lykkes med egne prosjekt og det gir motivasjon til å satse videre utover vinteren. Utfordringen blir å skaffe nok kjøtt nå som jaktsesongen nærmer seg slutten og tilgang på slakteriavfallet avtar. Har heldigvis et rådyr og endel kjøttblokker i fryseren ennå, så haukene skal ikke sulte på denne sida av jul...


Hannen er betraktelig mindre enn hunnen og også en raskere og bedre jeger. Ser ut som han foretrekker fuglekjøtt fremfor rådyr/elg.