søndag 23. september 2012

"Kickoff" på åte/foringsplassen

ISO 1600

0500 kimer alarmen på mobilen, høstens første tur opp til foringsplassen står på programmet. Har plassert ut doghouset og montert nye sitteplasser og kuliser samt frisert litt i omgivelsene. Har foret småfugl og ekorn et par uker, har også lagt ut litt slaktavfall for et par dager siden i håp om å få ned rovfugl, da jeg har observert endel musvåk i nærheten i det siste. Kommer nok uansett ikke til å legge ut mer kjøtt før i midten av oktober da temperaturene fortsatt er litt for høye med tanke på fluer og lukt.

Sekken pakkes og turen går oppover i lett regn. Tar ikke mer enn snaue 10 minutter før jeg er fremme, men mesteparten av strekningen er stupbratt så jeg kjenner det godt i de nå 40 år gamle låra ;)

Det er fortsatt en stund til lyset kommer, jeg forer opp med litt brød, solsikkefrø og nøtter. Så rigges stativ og kamera, tenner opp en liten gass ovn på 1300 watt, hjelper fatisk en god del på temperaturen inne i teltet. Jeg liker å sitte sånn og vente på lysninga og tegn til liv, snus og kaffe gir en god start på dagen.

Som vanlig er nøtteskrika førstemann. De er flere sammen, 4-5 stk. og er det rovfugl i anmarsj vil de garantert si høylydt ifra. Været og lyset er labert, men regnvær gir ofte fin stemning og farger i bildene.


ISO 3200

Etter hvert dukker småfuglene opp. Meiser og etterhvert 4 ekorn, 2 helt brune, mens de to andre er mørkere på rygg og hale. De herjer rundt og småkrangler seg imellom.

Timene går, selv om ingen rovfugl er innom, noe jeg heller ikke hadde forventet, skjer det stort sett noe på utsiden hele tiden. Ei ringdue har kommet, hun er skeptisk til ekornene og bruser med fjøra når de kommer for nærme. 2 gjerdesmetter smyger seg rundt stubber og røtter på leit etter innsekter. Ved et par anledninger får jeg dem helt innpå nærgrensa, vår nest minste fugl kan være vanskelig å få på fotohold så jeg er fornøyd med at den poserer for meg.


ISO 2500

En dvergspett observeres rett på utsiden, jeg får dessverre ikke festet den til brikka. Denne vesle spetten er ikke interessert i solsikefrø og meiseboller, så den var nok på jakt etter innsekter i trærne.



ISO 2500

En kjernebiter kommer også innom, og litt seinere ei rødstrupe.

ISO 2000

Timene går og jeg koser meg med småfugl, ekorn og skriker. Det trenger ikke være ulv, bjørn, hauk eller ørn for å fange min oppmerksomhet, også de minste og vanligste artene er vakre, underholdende og facinerende og kan gi fine naturopplevelser.

Gleder meg selvfølgelig til haukene forhåpentligvis dukker opp seinere i høst men enn så lenge får vi ta det vi har og plutselig dumper det innom en bonus eller to når man minst venter det.

Avslutter med et bilde av nøtteskrike tatt på ISO 6400 på morrakvisten med 5d markIII(F 5.6, lukker 1/160s). Syns huset yter meget bra på disse verdiene og blir gull verdt utover høst og vinter når det blir mindre og mindre lys og oppdrive.


lørdag 1. september 2012

Gjøk på besøk

Etter fire måneders bloggtørke er det vel på sin plass med et lite innlegg igjen ;)



I år som ifjor har en ung gjøk dukket opp rett på utsiden av her jeg bor. Etter at kornåkerne er slått åpenbarer det seg et proteinrikt matfat for gjøken bestående av feite sommerfugllarver og store løvgresshopper. Jeg har trasket litt rundt og prøvd å forevige gjøken i forskjellige situasjoner. Har dessverre vært sterkt og hardt sollys for det meste, så bildene bærer  preg av det. Lyset kan man som kjent ikke styre (ihvertfall ikke ennå) og da må man bare gjøre det beste ut av det.


Ledninger er fine posteringsplasser for gjøken, her har den oversikt over jaktområdet.


Bytte oppdaget, bare å kaste seg på vingene...


Finsikte de siste meterne...


Og sikre byttet...


Så skal det spises...


Men det er ikke lett å svelge en så stor gresshoppe...


Men til slutt sklir den ned og gjøken hopper fornøyd over veien.



Sommerfugllarver stor også høyt på menyen, tror dette er larven til en nattsvermer av en eller annen sort. Dette er nok næringsrikt kost som gjøken drar nytte av når den nå skal trekke helt til Afrika.

Virker som gjøken etter noen svake år har tatt seg litt opp igjen her hjemme. Før var den tallrik på høsttrekket men så kom mange år som jeg knapt så den. Har ikke annet en egne observasjoner å underbygge denne påstanden på men håper jeg har rett slik at jeg og andre får gleden av å treffe på den innimellom.