fredag 22. august 2014

Vandrefalk


I våres ble det noen økter på en ny vandrefalklokalitet ute ved kysten. Sammen med noen fotokompiser har jeg bygget et skjul som gjør det mulig å fotografere falkene uten å forstyrre.

Det er utrolig morsomt og spennende å sitte å se og høre på falkene under kurtise. Av og til satte de seg på den vridde og krokete tørrfurua som har klamret seg fast i berget i gud vet hvor mange år.

Presenterer noen av bildene her, stort sett tradisjonelle portretter men så lenge vi snakker om vandrefalk syns jeg det er gjevt uansett.



Her roper hunnen med sitt hese (og sexy) skrik på hannen.

Rett etterpå ble det parring. Dessverre stod en furukvist for en naturlig sladd av detaljene, men en utrolig naturopplevelse klarte den ikke å forhindre

Så take off og takk for idag...

mandag 4. august 2014

Sommertid


Ferietiden nærmer seg slutten for min del. En uvanlig flott og deilig sommer har det vært værmessig. Fotoaktiviteten har vært litt laber en stund. Prosjekter på hjemmebane, kombinert med by og badeferie i sørligere strøk har gitt teleobjektiver og kamuflasjeutstyr en velfortjent ferie.

Den siste tiden har jeg imidlertid fått børstet støv av utstyret og hatt 2-3 fine turer til skogs og fjells.

Presenterer noen av bildene i dette innlegget:


Dvergfalken hadde to store unger i reieret. Det var ikke lett å komme på skikkelig fotohold av de voksne da trærne i området var storvokste. Dette bildet er tatt med 500 mm + 2 x converter, i tillegg croppet endel. Ikke alverdens kvalitet, men dog et dvergfalkbilde.


Tårnfalken "stiller" mot vinden på karakteristisk vis. Slik henger den over jaktterrenget og saumfarer omgivelsene for gnagere og andre byttedyr.


En kompis har jevnlig besøk av 2-3 grankorsnebb på foringa si. Dette er en art som ofte ses høyt oppe i grantoppene på jakt etter kongler og dermed er vanskelig å få på nært hold. Bildet viser en ungfugl.


På hytta hadde fjellvåken fått  3 unger på vingene. Det vitner om bra tilgang på gnagere og er positivt for en art som i dårlige år er totalt fraværende. Bildet viser hunnfuglen som varsler at tobeinte ikke er velkomne i hennes revir.


Fjellvåkhannen i glideflukt. Skilles fra hunnen på mørkt hode og lysere buk.


Gjerdesmetten hadde et tilsynelatende godt og avslappet forhold til sine naboer, fjellvåkfamilien på fem. Sannsynligvis hadde den heller ingen ting å frykte da våken ikke er noe tess som fuglejeger.


På vei ned fra Gaustatoppen traff vi på et kull med fjellrype. Rypemor hadde 4 unger som pilte rundt i terrenget. Artig å se alle menneskene som passerte fuglene på kort holdt fra stien og ikke oppdaget noe som helst,  ja bortsett fra den merkelige fyren som lå langflat og knipset da...