fredag 27. januar 2012

Gaupebu - Kongeørnshow uten sidestykke!


For et år siden fikk jeg mitt første nærmøte med kongeørn ved Gaupebu i Dalen. Aktiviteten den gang var ikke alverden. En ungfugl var nede i 20 min. samt en eldre fugl som satt i 5. sek. Det ga jo tross alt noen greie portrettbilder av den majestetiske fuglen og jeg var i så måte fornøyd.

I år har det stadig kommet rapporter om stor aktivitet ved Gaupebu, mange forskjellige individer er innom, det sies at minst et tosifret antall er innom plassen, og gjerne 5-8 på engang! I år booket jeg like godt to dager. Yr kunne melde om snøvær begge dagene, det betyr skikkelig ørnevær med mulighet for mye action. Alltid spennende med Dalen tur, eneste skår i gleden var at Bjørn Aksel Bjerke ikke kunne bli med som planlagt, men det skal vi ta igjen ved en seinere anledning.

Etter nesten tre timer i konebilen (den er bedre på vinterføre, fiesta 1,2 l, kommer frem selv i kneikene opp og ned til Dalen) ankommer jeg Døli gård og Jostein og Maj-Lena. Alltid koselig det, vi tar en pils og prater om foto samntidig som vi løser noen verdensproblemer.

Onsdag presis kl 0700 sitter vi på scooteren som skal frakte oss de 5 kilometerne inn til Gaupebu. Det snør lett og landskapet er dekorert av nysnø som de flotteste julekort, kan ikke bli bedre kulisser enn dette. Ved ankomst Gaupebu rigger jeg utstyret i gluggene, setter på ovnen mens Jostein legger ut grevling til ørnegjengen, samt ravn, kråke og skjære.

Så sitter jeg der i mørket, et telys er eneste lyskilde. Klokka rekker å bli 0815 før ravneskrål og klunk høres. De kommer flaksende inn, tar noen rekognoseringsrunder før de setter seg i trekronene rundt åta. Det går 3-4 min, så ankommer en stor fugl med stil og eleganse, kraftfulle men  lette vingeslag, litt glideflukt, så sitter kongen 5 meter over hodet mitt. 2 min seinere, nå sitter det tre ørner rundt i trekronene. Nei vent 4,5,6 og 7 ørner kan jeg se på engang. Er det mulig. Fotolyset er ikke på det beste og lukkertiden for lav for action, noe panorering har jeg ikke særlig erfaring med og ikke har jeg wimberly hode heller. Jeg har i det minste kulehode, Jostein bruker donald pocket og håndkle som anlegg, og han har jaggu fått mange fine bilder han også ;).

Etter hvert kommer også lyset. Jeg har på det meste 4 ørner nede på åte samtidig, når ei ørn har satt seg er det nesten garantert at før eller siden kommer ei ny ørn og smeller inn i denne, da blir det gjerne en kort men heftig krangel som kan gi spektakulære bilder.

Denne dagen blir helt utrolig. Jeg får mange innflygninger, mange slosskamper i flotte kulisser, jeg tror ikke det er mulig å få noe mer ut av en dag i et rovfuglskjul opplevelsesmessig. Jeg sitter med to kamerahus, et påmontert 100-400mm til portrett og miljøbilder, og et med fast 200 mm f 2.8 til flukt og action.

Timene flyr, jeg pendler mellom begge kamerhusene, får følelsen av at jeg er med i stolleken. Når jeg sitter på den store tela er jeg engstelig for å gå glipp av en innflygning eller slosskamp på det andre huset. Jeg svetter og må begynne å ta av meg klær i kampens hete, skulle ikke tro man satt langt inne på fjellheimen i januar måned, luksus med slike skjul hvor man slipper å fryse seg fordervet.

Jeg føler likevel at jeg får med meg mange av situasjonene. Noen av kampene får jeg selvsagt ikke festet til brikka, noen ganger henger ikke kamera med og i andre situasjoner er det vel jeg som ikke henger helt med. Jeg var litt usikker på følgefokusen på marken min, syns den har hakket litt og var usikker på om den ville henge med, også litt på grunn av det tette snødrevet. Ble positivt overrasket når jeg kom hjem og fikk se bildene på ordentlig skjerm. Fokus satt på veldig mange av de mest krevende situasjonene selv om det selvfølgelig blir endel bom, noe som sikkert kan tilskrives fotografen også.

Under kommer et lite knippe av de totalt 2700 eksponeringen jeg klarte å dra av på 2 dager i Gaupebu, en formidabel slettejobb ligger foran meg da det blir mye likt og masse søppelbilder av slikt.

Kommer nok ihvertfall et blogginnlegg til om denne turen da jeg som sagt fikk et stort og brukbart (syns jeg selv) bildemateriell fra turen.

Først litt innflygning og flukt:




Så litt krangling og slossing:


Og noen ganger er det fred og fordraglighet som mellom disse ungfuglene:

tirsdag 3. januar 2012

Fotoåret 2011 - oppsummering.

2011 har gått over i historien. Foran oss ligger et helt nytt år med nye muligheter og forhåpentligvis store naturopplevelser både med og uten kamera. Årstiden vi er inne i nå begrenser fotoaktiviteten mye pga. mangelen på lys, kunn helgene gir muligheter for ei økt i ny og ne hvis det passer inn i de øvrige planene.

Før jeg gyver løs på fotoåret 2012 vil jeg mimre litt tilbake på 2011 og presentere noen av de mange fine opplevelsene dette året ga.

Januar:
Fikk for første gang oppleve og fotografere kongeørn på nært hold Ved Gaupebu (Dalen i Telemark). En flott opplevelse som har står høyt på ønskelista.


Februar:
En rolig måned. Fotoaktiviteten begrenset seg til småfugler på foringsplassen.

En granmeis i vintersol.
Dompapdame på besøk.
Mars:
Småfugl og ekorn.

Kjøttmeis i flukt.

April:
Min absolutt favorittmåned. April og uke 16/17 er ensbetydende med skogsfugleik. Skikkelig skautur med tung sekk, kamotelt, granbarlukt i nesa samt tiurknepp og orrebuldring.



Morralyset streifer tiuren.
   
Fikk for første gang ok bilder av røya.

Parring på orremyra

Mai:
De fleste trekkfugler har vendt tilbake. Yrende liv med revirhevding, parrdannelse og redebygging for de fleste arter. Ugler og rovfugl har allerede unger nå.


 Etter mange års fravær var kattugla tilbake i kassa.
Juni:
Skogen er full av fugleunger. en travel tid for fugleforeldrene.


2 par med s/h fluesnapper hekket i hagen. 

 Kattugla fikk frem 3 unger i 2011.

Munken mater en nylig utfløyet unge.
 Juli:
Ferietid, men litt fuglefoto blir det naturligvis tid til ;)

Låvesvalemating. Her går det unna.

Vandrefalken hekket i bergveggen ikke langt unna. Her en ungfugl fra årets kull.

August:
Ny tur til Dalen. Denne gang for å oppleve fiskeørn.

Den unge fiskeørna speider utover Bandak.
En ung gjøk jaktet sommerfugllarver på jordet ikke langt unna. Den var forholdsvis tillitsfull og jeg fikk mulighet på noen fluktbilder.
Gjøken med fangst.
September:
Månedens høydepunkt var definitivt turen til Dalen og en fantastisk dag med spurvehauker som herjet med nøtteskriker på foringsplassen til Jostein Hellevik.


Tett på med litt vingestrek.


Ble noen ok fluktbilder selv om de er utrolig raske.
Oktober:
Høstferie på hytta i Rauland. Fikk omsider noen greie bilder av lavskrika.

Lavskrika - vakker og tillitsfull.

November:
Satsing på egen åteplass for hønsehauk ga resultater. Utrolig morsomt.

En ung hønsehaukhunn har vært fast gjest på åteplassen. I skrivende stund er hun dessverre fraværende.
Flott ung dame.
Desember:
Brukt mesteparten av tiden på åteplassen. Hauken var fast frem til rett før jul. etter det har det vært stille. Høydepunktet var 4. desember da både unghauken og en voksen hannfugl var innom. Et annet artig bekjentskap er nøttekråka. 3 stk. er faste gjester sammen med nøtteskriker, flaggspett og småfugl.

Hønsehaukkhannen gikk ned på skjæra. Den så ut til å foretrekke fuglekjøtt.

Nøttekråka dukket opp i desember. Ny art på  brikka.

Da er det bare å starte opp med nypussede objektiv og blanke minnebrikker og ta for seg av alt det flotte som finnes i vår flotte natur.