mandag 12. september 2011

Kattugla - en anonym leieboer.

Har ei kattuglekasse oppe i lia, bare 50 meter fra husveggen. I 2005 var det hekking her, og tre dunballer kom seg på vingene. Etter det har det vært stille, strenge vintere og lite smågnagere har nok redusert kattuglebestanden kraftig på mine trakter. Vinteren 2006 var lang og hard, våren ikke kom før langt ut i april, denne seinvinteren fant jeg to døde kattugler rett på utsiden og det kom meldinger om døde ugler fra hele SørNorge.


Kattugla måtte gi tapt helt på tampen av vinteren. Naturens gang men dog et trist syn...


















April 2011, 6 år etter siste hekking er gleden stor da to svarte kulerunde øyne titter ned på meg når jeg krafser på trestammen. Kattugla er tilbake! Jeg trekker meg raskt tilbake, vil ikke forstyrre, hun ligger nok på egg nå. Jeg stusser litt over at jeg ikke har hørt kattuglas rop tidligere på våren. Kassa ligger som sagt ikke langt fra huset og jeg har stadig vært ute for å lytte men ikke hørt noen form for aktivitet.

Kattugle hunnen kikker ut av kassa. Heldigvis var det ikke måren denne gangen.





















Våren går fort, jeg hører og ser lite til uglene. Et stykke ut i mai er jeg oppe i kassa for å kontrollere. Uglemor flyr ut. 3 par kulerunde øyne stirrer overrasket på meg. Jeg gjør oppholdet ved kassa så kort som mulig og kommer meg helskinnet ned av stigen. Kattugla kan være aggresiv ved reieret, særlig når den har unger i kassa. to ganger tidligere har jeg fått merke uglas klør og slagkraft, en gang føyk den rett i brystet på meg, den andre fiket den til meg i skuldra. Årets kattugle virker derimot ikke aggresiv og dramatikken uteblir.

Måren er nok kattuglas verste fiende i hekketiden. Finner den først kassa er det nok vanskelig for de voksne å holde den unna egg og unger og mange hekkinger blir  nok mislykket pga. denne røveren.

11. juni: Jeg hører stadig kattugla rope fra lia, både på dagen og kveldinga men den drukner litt i lyden fra svarttrost, bokfink og andre sangere. Når jeg går opp til kassa sitter en av ungene å glaner olmt i hullet. De smale øynene myser mot det sterke sollyset og den ser alt annet enn vakker ut. Nå er det nok ikke lenge til den skal hoppe ut.


Et gretent og surt oppsyn møter meg.






















Etter noen få dager er alle tre ungene ute av kassa. De forlater redet før de er flygedyktige og bruker nebb og klør til å ta seg opp i trær. De sitter gjerne spredt for å minske risikoen for å bli tatt av predatorer. Ungene lokaliseres best ved å gå etter den hese tiggelyden. Kamuflasjen er meget god, de sitter helt stille med lukkede øyne og er vanskelige å oppdage hvis de ikke gir lyd fra seg.


En av de første dagene ute i den store verden.






















Ferien står for døra og kattuglene får leve sitt eget liv. Det blir ikke så mye tid til å følge dem som jeg hadde håpet, noe også bildemateriellet bærer preg av. Ungene blir større og beveger seg stadig over større områder. I tillegg består terrenget rundt av høyreist løvskog med lite lys, det er med andre ord vanskelig å komme på godt fotohold da de sitter høyt oppe som regel skjult av kvister og løv.


Ca. 7 uker gammel og flygedyktig.




















I disse dager, når høstmørket senker seg, hører jeg stadig kattuglenes skrik utenfor. Det er godt å vite at jeg på en måte har bidratt litte gran til at dette parret gikk til hekking. En så enkel ting som å snekkre  sammen ei uglekasse og henge den opp på egnet sted er med på å hjelpe uglene. Mangel på naturlige og egnede redehull kan bety at uglene ikke går til hekking. Har de god tilgang til næring og hekkeplass klarer de resten selv. Kattugla kan hekke helt innpå oss mennesker, har du et egnet sted i nærheten av der du bor kan ei uglekasse gi mange fine opplevelser samtidig som du hjelper uglene av med boligmangelen. Er du heldig og får ugle i kassa er det viktig å vise hensyn. Ikke overdriv besøkene ved kassa, særlig ikke når hunnen ligger på egg eller ungene er små. For fotografering er det nok best å vente til ungene er ute av kassa. Da kan du postere i kamo og vente på at foreldrene kommermed mat etc.

Da gjennstår det å se om uglene vil benytte kassa også til neste år slik at fotografen får sjansen til å forbedre bildemateriellet sitt ;)

5 kommentarer:

  1. Hei..
    Ikke så veldig pene de her naboene dine. bilde nr 2 da den er på vei ut av kassen minner meg om syvende far i huset..:)
    Gode bilder og flott undertekst.
    Takk for titten

    SvarSlett
  2. Hei Jarl Kjetil.
    Fine bilder, likte spesiellt godt bildet hvor den titter ut av kassa. Veldig enig i det du skriver om tilgang på hekkeplasser for uglene, synes å høre dem skjeldenere nå enn før, opp med kasser folkens :o)

    Hilsen Robert

    SvarSlett
  3. Hei gutter!

    Takker for fine kommentarer. Kjempetrivelig at dere titer innom!

    SvarSlett
  4. Fin historie du formidler. Har selv hatt kattugla i nærområde år etter år, men denne våren var tyst. Det er noe vesentlig som mangler når du står på trammen en sen kveld i mars og lytter uten å høre den velkjente lyden av kattugla som hevder territorium.

    SvarSlett
  5. Hei Torbjørn!

    Takker for kommentar. Ja kattuglas rop er et skikkelig vårtegn og skaper fin stemning.

    SvarSlett