Det svinger på åta om dagen!

"Berit" ankommer gjerne i grålysninga mellom 08-08.30.

To nye økter er unnagjort i doghouset. En fridag på fredag, og igår, søndag. Ble tilsammen 16 timer, noe som gir kalde bein og fingre uansett hva man har på seg. Heldigvis er det mer moderate temperaturer denne vinteren enn vi har hatt de siste åra.

Den unge haukefrøkna, "Berit", ser ut til å ha blitt en trofast og punktelig gjest. Som regel høres kråkeskrik litt over 8 om morgenen, så noen hissige skrik fra nøtteskrikene og plutselig bare sitter hun der. Speidene, gjerne flere minutter før hun går løs på kjøttet.

Fredagen var hun i området nesten hele dagen. Virker som hun "passer" på plassen selv om hun ikke spiser. Sitter i trærne og har enkelte skinnangrep etter skrikene. Kl 1300 gikk hun ned på kjøttet og spiste i to timer. Ble endel bilder i dårlig lys på diverse sitteplasser. Når hun sitter og eter på åtet er det ikke så veldig spennende og det blir også kjedelige bilder etter min smak.

Søndag var det duket for nok ei økt, må svi mens jernet er varmt er det noe som heter. Tok med ei skjære som jeg surret på en av stokkene, tenkte jeg skulle få noen ribbebilder. Hun kom til avtalt tid men foretrakk nytint rådyrkjøtt. Hun spiste i over to timer, og så direkte stappmett ut da hun fløy opp i et tre i utkanten.

Skriker og meiser bryr seg ikke stort om hauken når de først har oppdaget og varslet den. De skjønner fort at den ikke er i jaktmodus og mens den sitter på kjøttet er skrikene innpå 1-2 meter fra hauken og forsynner seg. Til og med ekornet er fremme og spiser,  men holder klokelig litt større avstand.

Mens unghauken sitter og fordøyer maten, og jeg sitter og lurer på om jeg skal tilkalle min bedre halvdel for å hente meg ut av teltet, kommer noe susende som et prosjektil inn mot den fastsurrede skjæra. Jeg skvetter til, enda en hauk!, denne gangen en flott voksen hann. Han somler ikke, slår kloa i skjæra og tenker å dra den med seg. Skjæra sitter imidlertid god fast. Jeg ser med engang at denne voksne fuglen er langt mer mistenksom og på vakt en den naive unghauken. Hver gang det smeller i lukkeren letter han, men han har samtidig lyst på skjæra og prøver gjentatte ganger å få den med seg. Jeg roer fotograferingen da jeg ser at han ikke er trygg på lyden. Han setter seg litt på en tørrgadd før han flyr avgårde og setter seg i ei stor flott tørrfuru 150 meter unna. I håp om at han skal vende tilbake blir jeg sittende resten av dagen. Intet mer skjer denne dagen, men jeg er storfornøyd.

Den voksne hannen hadde lyst på skjæra, men litt frusrert måtte han innse at han ikke fikk den med seg.

Når jeg startet dette prosjektet hadde jeg som tidligere nevnt ikke så store forventninger men nå har det jo virkelig tatt av. Det er moro når en lykkes med egne prosjekt og det gir motivasjon til å satse videre utover vinteren. Utfordringen blir å skaffe nok kjøtt nå som jaktsesongen nærmer seg slutten og tilgang på slakteriavfallet avtar. Har heldigvis et rådyr og endel kjøttblokker i fryseren ennå, så haukene skal ikke sulte på denne sida av jul...

Hannen er betraktelig mindre enn hunnen og også en raskere og bedre jeger. Ser ut som han foretrekker fuglekjøtt fremfor rådyr/elg.