Berit besøker åteplassen!

November synger på siste værset men mildværet holder fortsatt stand. Sist søndag sveipet Berit over det ganske land og viste muskler. Hard vind fra nord med kraftige kast gjorde sitt til at røttene på ei stor gran måtte gi tapt å la seg pent over takmønet på uthuset til naboen. Jeg var derfor litt skeptisk når jeg i mørket gikk opp til åteplassen. Et doghouse er ikke akkurat bygd for storm.

Når jeg nærmer meg åteplassen treffer jeg på teltet mye tidligere enn jeg pleier. Det ligger slengt inn mot noen granstammer. Det var vel ikke annet å vente... Heldigvis er det like helt og jeg får det opp i sine rette omgivelser igjen.

I natt meldes det igjen om storm og kraftig vind, så en tur opp for å stormsikre teltet bestemmes. Jeg går opp i skumringen, idet jeg nærmer meg åta hører jeg en større fugl som letter, skal vedde mye på at det er hauken. Ser fler skittstriper i området, hun har vært her ja. Jeg forer litt, nøtter og solsikkefrø, det er fortsatt rikelig med kjøtt. Rigger til noen nye sitteplasser og bardunerer teltet kraaftig.  Heldigvis skal vinden komme fra sørvest og jeg regner med at teltet står mer i le med denne retningen. For jæ.... at jeg ikke har mulighet til å sitte her mer men på arbeid må man jo. Bestemmer meg for å prøve å ta en fridag på fredag, har meldt kuldegrader og finvær. Kommer nok en oppdatering hvis det blir klaff til helga, spennende og morsomt er det ihvertfall...

Jo, helt på tampen, haukedama har fått navn, og hva det ble, Berit selvfølgelig ;) Under et knippe bilder av "Berit":

Walking around

Hygienen ivaretas, her nebbrens.

Forførende blikk...