Alle gode ting er tre - eget hønsehaukprosjekt.

Denne høsten har jeg etablert en ny foringsplass oppe i skogen. Plassen ligger 10-15 minutters gange fra huset. En forholdsvis bratt li må forseres før det flater ut. Grunnen til at jeg bestemte meg for å lage en ny plass var først og fremst tanken på å fotografere hønsehauk. Området hvor jeg bor huser  ikke hekkende hønsehauk så vidt jeg vet. Jeg ser den av og til i vinterhalvåret og finner også  ribbeplasser etter den. Jeg var  derfor litt skeptisk og usikker på om jeg ville få besøk av denne vakre skapningen. Alternativet var å finne en plass lenger unna, men dette ville være mer tidkrevende, så jeg ga det et forsøk.

Pga. nevnte usikkerhet har jeg gjort det enkelt. Et doghouse kledd med kamonett og ispedd litt naturlig kamuflasje. Har satt opp tørrstokker og gamle mosekledde stubber som kuliser til hauk og andre som måtte komme innnom.

Kjøtt har jeg fått fra slakterier i form av slakteavfall, en brukt fryser måtte anskaffes for å få plass til alt sammen.

Dagen idag var tredje økta i skjulet. Meiser, nøtteskrike, flaggspett og skjære var beholdningen fra de to foregående besøkene. Legger ivei litt over 0700. Kl 07.15 er jeg ferdig innstallert i kamoen. En gammel sur elgribbe ligger ved den ene stubben, en blokk frossent kjøtt ble lagt ut ved en annen sitteplass igår kveld.

Det begynner så vidt å lysne og 08.15 er nøtteskrikene på plass, jeg hører faktisk haukeskrik litt seinere men er ganske sikker på at det er spurvehauken. Sier ikke nei takk til besøk av denne heller selv om den ikke går på utlagt kjøtt. 08.45 blir det spetakkel, skriker og skjærer er tydelig opphisset og lager mye lyd i nærheten. Kan være rev eller mår, men jeg håper selvsagt på hauk. Tiden går og skriker og skjærer roer seg. Jeg hører noen kråker i det fjerne. Da får jeg et glimt av en rovfugl som lander i et tørt tre ute på en hogst ca 150 meter unna. Den er delvis skjult men den så større ut en spurvehauken. Kort etter letter den og kommer rett i mot. Det er hønsehauken!, den glir rett over hue mitt og jeg regner med at den har landet rett i nærheten.

Pulsen stiger, jeg hører nå hauken nå, den forfølger tydeligvis et ekorn inne i den tette granskogen rett bak meg. Jeg hører haukens vinger når den er borte i kvist og kvast mens ekornet "smatter febrilsk" og gjør det den kan for å berge livet.

Den berget tydeligvis livet denne gangen, for nå sitter hauken rett foran meg. Dæven så svær den er, og så vakker. Jeg er skjelven, det er ikke mer enn 6-7 meter mellom meg og en flott ung haukedame. Jeg gir den litt tid til å roe seg, så smeller det i lukkeren, hauken stopper opp og lytter, virker ikke som den bryr seg stort. Den gyver løs på de halvråten restene etter elgen, det er bare å klemme løs bak kameraet. Har på 200 mm + 1,4 converter. Hauken fyller hele søkeren. Nå veksler den litt på sitteplasser før den flyr opp på det frosne kjøttet. For en samarbeidsvillig og grei hauk. Den ser ut til å ville prøve alle sitteplassene jeg har laget til den, fint med litt variasjon syns både jeg og hauken.

Hauken blir hos meg i 20 minutter. Jeg får endel greie bilder men ser at jeg må gjøre en jobb med bakgrunnen her og der. Den blir litt rotete og urolig på endel av bildene. Får ta med meg saga og frisere litt en kveld. Kl 1200 gir jeg meg. Ideelt sett skal man ikke gå ut av kamoen i dagslys da hauken kan bli skeptisk hvis den holder øye med deg, men jeg er ganske sikker på at den ikke er i umiddelbar nærhet da skriker og meiser er tilbake i matfatet.

Er utrolig fornøyd med haukebesøket, nå florerer det jo av gode rovfuglbilder om dagen  men jeg syns det er noe eget når man har stått for alt arbeid og tilrettelegging selv. Nå har jeg på en måte min "egen hauk" og plass som for meg er unik.

Et lite utvalg av dagens bilder ses under: