Høst i skogen

Årets høstferie ble tilbrakt på "familiehytta" i Rauland. Området ligger 600 m.o.h. og består av fin gammel "fjellskog". Gran og furu dominerer med innslag av krokete fjellbjørker. Sjeldent har det vært så mye bra vær som vi hadde denne ferien. Dagene gikk med til fjellturer og litt fiske, og jeg fikk som vanlig lagt inn litt fuglefoto;), særlig på morgenen når resten av gjengen lå godt innpakket under dynene.

Foringen rett utenfor hytteveggen gir god underholdning. Ekorn, nøtteskriker og meiser vet å sette pris på utlagt solsikkefrø, brød og nøtter. De eter og hamstrer det de klarer foran vinteren som stadig kommer nærmere. En spurvehauk var også innom, men langt ifra så fotogen og utholden som de som befinner seg rett over åsen, nærmere sagt Dalen...

Ble noen meise og ekornbilder selv om jeg har alt for mange fra før.

På en hogst ikke langt unna traff jeg på fire lavskriker. Det er en art jeg jevnlig ser her oppe men etter at jeg begynte med digital fotografering har jeg ikke lykkes med denne arten. Har riktignok sett dem, men de har ikke vært interessert i å posere for meg. Lavskrika går jo for å være ekstrem nyskjerrig og tillitsfull, har du med mat kan du få dem helt ned på hånden.

 Disse var rimelig stasjonære og holdt seg på og rundt hogsten hvor de drev næringsøk. Jeg hadde som alltid med meg mat i tilfelle de dukker opp. De fire lavskriken ga meg litt oppmerksomhet med engang, så fortsatte de med sitt. Jeg stod og lokket og bydde frem de lekreste brødbitene, men neida, de ga f... i tullingen med fotoutstyret. Jeg fikk da noen bilder men hardt lys og lyse stubber etter hogsten var ikke det jeg så for  meg. Traff på lavskrikegjengen ytterligere to dager. Mye den samme oppførselen. Etter en stund var det ei skrike som henta seg en brødblings og ferdig med det. Så var det en som landet 1 meter unna og kikket dumt på meg før den dro sin kos. Ble noen bilder men jeg var ikke fornøyd med lys og omgivelser.

Siste dagen gjorde jeg et siste desperat forsøk. Tåka var så tett at jeg engang ikke så elgen som sprang i myra rett foran meg, hørte bare de tunge skrita (ja kanskje var det bjørn, ikke vet jeg, sjekka ikke spora). Etter en stund kommer skrikene. Virker helt uinteresserte og henger stort sett høyt oppe i granene. Jeg rusler rundt og lokker og byr frem mitt fristende brød, ja kneipbrød altså... Til slutt er den ei skrike som viser interesse. Jeg får den ned og den henter seg et par brødbiter. Blir noen greie bilder, slipper ihverfall det harde sollyset, bildene blir litt blasse grunnet tåken, men det beskriver jo bare stemningen denne morgenen.

Under følger et lite utvalg av bildene tatt i området rundt hytta høstferien 2011...

Toppmeis i morralys.



Svartmeis, vår minste meis.



Ekornet er på vakt, nærmer seg forsiktig...

Reiser seg på to for å få oversikt...

Resten av bildene er av lavskrika i forskjellig positur, lys og omgivelser.