Våkene i Gjerpensdalen

En fjellvåk ble jevnlig observert i Gjerpensdalen ifjor høst. Når våken stadig dukket opp på artsobservasjoner utover i desember bestemte vi oss for å gjøre et hederlig forsøk på å få fotografert denne flotte rovfuglen som må sies å være en sjelden overvintringsgjest på våre kanter. En fotokompis hadde tilgang til ei bu som kunne benyttes som skjul, og jeg hadde tilgang til kjøtt.

Etter kunn få dager med foring var det to spente karer som satt klare i bua en lørdags morge midt i desmber. Gleden var stor da våken ganske snart dukket opp, men den virket rastløs, og ville ikke ned på åte eller de nærmeste sittegaddene umidelbart. Grunnen til dette var mest sannsynlig at det var lørdag, fint vær, og mye folk som var ute i nærområdet. Fortvilelsen nådde sitt klimaks når vi skimtet en jogger i det fjerne. Han hadde kurs rett imot oss og etter noen minutter var han kunn få meter fra oss.

Min "wingman", Børre, gjorde det eneste riktige: gløttet resolutt på døra, stakk sitt skjeggete fjes ut og stirret mosjonisten inn i øynene med et blikk som ville slått selveste Lars Monsen i bakken momentant.

Mosjonisten ble først rådvill og forvirret,  men så skjedde alt lynkjapt. Han bråsnudde og la ut i noe som må karakteriseres som et heftig intervalldrag over jordet. Tiden han brukte på returen var intet mindre enn imponerende.

De korte dagene i desmber går fort, heldigvis kommer fjellvåken tilbake før sola dupper under horisonten. Vi er storfornøyde over å kunne fotografere denne flotte fuglen på nært hold og på sittegadden vi hadde satt opp til ære for den.

I begynnelsen av februar sitter vi atter i bua. Fjellvåken har vært observert jevnlig hele vinteren, og senest for to dager siden,  forhåpningene er derfor utvilsomt til stede.

Timene går og ingen fjellvåk dukker opp, lyset er til tider eventyrlig fint men ingen våk poserer foran oss. En rev svinser rundt på jordet i nærheten, ved et tilfelle er den helt borte på åteplassen og forsøker å stjele med seg det ene åtet. Plystring og banking fra bua får den til å slippe kjøttstykket.

Etter mange timer hvor kunn kråkefugl og rev har vist seg, lander en stor fugl i ei bjørk litt nord for oss. Etter en liten stund går det vi tror er fjellvåken på vingene og setter kursen mot oss. "Fjellvåken" viser seg imidlertid å være musvåk, men hva gjør vel det, musvåken er jo heller ingen vanlig vintergjest hos oss.

Våken kommer etterhvert inn på gadden og sitter lenge før den går ned på åtet. Vi får mange bilder og er veldig fornøyde med at dette prosjektet ga uttelling med både fjellvåk og musvåk på bra fotohold. En drøm hadde selvsagt vært å fått begge to i en fight e.l. men det får bli en annen gang.