Spurvehauken og storebror

Nok en tidlig lørdags morgen går turen opp lia til åte/foringsplassen. Jeg har foret småfuglene siden midten av august, og siden 15. september har jeg lagt ut kjøtt for å prøve å lokke ned musvåk og hønsehauk. Den milde høsten har nok gjort sitt til at det ikke har vært det helt store med aktivitet på de to nevnte artene. Et kort besøk av begge er registrert men ikke noe regelmessig foreløpig.

Derimot har ravn, kråker, skjærer og nøtteskriker opptrådd i store mengder, noe som igjen trigger spurvehauken som elsker å "lekejakte" på kråkefuglene.

Denne dagen har jeg fått lånt et "gammelt" 5 d mark II av en kompis slik at jeg får rigget 2 kamerahus med objektiver. Et på fremsiden med 500 mm, og "lånekamera" bakover med 100-400 mm.

Mens natten blir til dag og lyset siger på er som vanlig nøtteskrikene først på plass. Idag er det minst 5 stykker. Etterhvert slutter kråker og skjærer seg til mens ravnen bare høres og ses i luftrommet.

Det tar ikke lange tiden før et lite prosjektil kommer susende nordfra. Spurvehauken ankommer i stor fart og går umiddelbart igang med showet. Nøtteskriker og skjærer skvetter rundt med hauken på hjul i en usansynlig fart med retningsendringer og luftakrobatikk fra øverste hylle.

Innimellom angrepene tar den pauser og noen ganger sitter den fint til på gadder og røtter bak skjulet slik at jeg får festet denne vakre voksne spurvehaukdama til brikka i ulike positurer. Under ses et lite utvalg av mange eksponeringer.

Etter ca 1 1/2 time roer spurvehauken seg og forsvinner. Jeg prøver meg på fluktbilder av skjærer og nøtteskriker på fremsiden av bua der lyset nå begynner å bli bra. Vanskelig øvelse da det går fort i svingene og det er vanskelig å treffe riktig med rødpunktet. Traff greit på noen få, her følger et par av skjære i farta.

Mens jeg sitter med fokus på fremsida høres nøtteskrikene på baksiden. De varsler heftig og intenst og idet jeg snur meg høres et lite "klask" Jeg skimter noe på bakken skrått til høyre for bua. Dreier objektivet forsiktig og titter inn. Der sitter jaggu hønsehauken på bytte den akkurat har slått. Over den sitter sikkert 10-15 skjærer og lager et forferdelig bråk. Jeg ser ikke riktig hva slags bytte den sitter på. Den støtter seg på vingene mens klørne gjør jobben med avlivningen. Lurer først på om det er et ekorn som har måtte bøte med livet, har vært 3-4 stykker innom idag. Hauken sitter ikke optimalt til for foto og byttet ser jeg ikke før den begynner å ribbe. Ser da at det er blitt en skjære mindre i flokken da dens svarte og hvite fjær danser for siste gang i lufta.

For et drama jeg har vært vitne til, naturens gang i live sending med meg som eneste øyevitne. Jeg får også dokumentert situasjonen med noen bilder selv om avstanden er stor og det er litt kvist og kvast mellom meg og situasjonen.

Hauken sitter og ribber og spiser på samme plassen. Skjærene er i perioder plagsomme med sitt nærvær og lydnivå. Hauken drar derfor skjæra bak et tre og jeg regner med at den skal forsvinne til roligere omgivelser.

Det som imidlertid skjer nå er jo er jo litt surrealistisk og det man må kalle bonus og flaks, selv om det også er situasjoner du på en måte belønnes med når du er mye ute med kamera og faktisk er til stede når situasjonene skjer/inntreffer.

Hauken letter riktignok, men den kommer rett mot meg og setter seg på stubben 6 meter fra bua med skjæra i klørne. Det blir en serie med portretter av hauken med bytte. Etter en liten stund flyr den avgårde for å spise resten av skjæra en annen plass.

Bildene blir ikke ulike mange av dem jeg har fra før med død fugl som er lagt ut og surret fast, og som hauken har gått ned på og ribbet og spist.

På tross av dette henger akkurat disse bilden høyere i mine øyne og for meg personlig da denne situasjonen er helt naturlig og ikke tilrettelagt på noen som helst måte. 

Unghauk med skjære den har fanget og brakt til plassen selv.

Kom gjerne med synspunkter på de to siste bildene, er det første av dem mer "verdifullt" i kraft av at det er helt naturlige omstendigheter som ligger bak,  kontra det siste hvor skjæra faktisk er surret fast av fotografen og servert til hauken på en bestemt stubbe?  Har det noen betydning for andre enn fotografen?

Voksen hønsehauk med skjære som er surret fast og servert av fotografen.

Flott hvis noen av dere tar dere tid til å dele deres synspunkter rundt dette, kan jo bli en artig diskusjon ;)