I jerpeskogen

 Jeg har gått systematisk på kryss og tvers i et lite skogsområde ikke langt fra hytta en god stund allerede. Terrenget er krevende, kupert med myrdrag, bekker og tidvis tett granskog. Den unormale varme oktobererlufta gjør at svetten siler. Med jevne mellomrom stopper jeg opp og en høyfrekvent pipelyd høres fra høytaleren til MP3 spilleren.

Fuglekonge og meiser responderer ofte på denne lyden og ofte kommer de helt innpå for å sjekke lyden ut. Det er imidlertid ikke disse artene jeg er ute etter idag. Etter et par strofer fra MP3 spilleren svarer det omsider fra skogen. Et langtrukket pip etterfulgt av en serie rytmiske og korte støt.

Det er jerpehannen som synger. Han blir utfordret i sitt eget revir og må markere seg. Jeg finner et egnet sted, ruller ut 10 meter med høytalerkabel og plasserer den ute i et åpent parti. Finner meg en fordypning i terrenget og forsvinner innunder en kamoduk. Kamera med 500 mm hviler på fotosekken, stativhodet ble glemt hjemme så da får man klare seg med det man har.

Jeg venter litt før jeg kjører på med jerpelyd på høytaleren. Nesten umidelbart hører jeg duringen i jerpevinger, og han svarer rett ved. Håpet er å få han ut i åpne omgivelser og få reine fine portretter.
Jerpa er derimot ofte en hard nøtt å knekke. Tre ganger i løpet av det siste året har jeg hatt han på kloss hold men har kunn sittet igjen med noen få bilder av laber kvalitet.

Jerpa har et levesett som gjør det til en utfordring å få gode bilder. Den er en mester i å snike seg rundt i terrenget skjult av granlegger, lyng og tuer i terrenget.

Pulsen banker hardt idet jeg skimter jerpegutten inne blant granleggene. Han piper og innimellom hopper han i været og bakser med vingene. Det store spørsmålet er; vil han komme utpå lysningen og sette seg på noen fine fotogene tuer? Svaret blir nei denne gangen også. Jeg får imidlertid noen greie bilder når han sitter rolig en stund inntil en granlegg. Litt "rotete" omgivelser men slik er det ute i skauen.

Med jevne mellomrom spiller jeg lyd for å forsøke å få jerpefanten i ønsket posisjon, men han vil ikke mer idag. Isteden høres ny vingedur og ideet jerpehannen forlater området kommer høna på besøk. Ei lita vakker snelle som også vil ta utfordreren i nærmere øyesyn. Det blir noen dokumentasjonsbilder av henne også før hun legger i vei.

Jeg er egentlig fornøyd, blinkskuddene uteble i dag også, men det var nære på denne gangen og veldig spennende og moro. Lysten til å arbeide mer med denne utrolig vakre og facinerende skogsfuglen er om mulig bare enda større. Det er kunn snakk om å legge ned mer tid og krefter så blir man belønnet tilslutt.

Nå kjenner jeg dette jerpereviret bra, har fått respons her flere ganger så da får vi satse på nye muligheter utpå seinvinter/vår og neste høst.

Under følger et knippe bilder fra møtet med jerpene: