Helt "ko-ko" på fjellet...

En helg er satt av til fotografering. Fredag setter fotokompis Børre og jeg  kursen mot hytta i Rauland. Ofte dukker det opp et eller annet langs veien og rett før ankomst hytta blir vi oppmerksomme på en ung elgokse langs veien. Den blir selvsagt festet til brikken før turen går videre.

Lørdag er planen å gå innover Bitdalen som er et frodig område bestående av myrer, småvann og setervolder med vierkratt, einer og fjellbjørk. Her er vanligvis et rikt og variert fugleliv og lørdag formiddag er vi på vei innover med løvkamo og lokkeutstyr.

Første prosjekt er gjøk, vi hører minst to stk. som galer i nærheten. Etter litt prøving og feiling med lokking får vi umiddelbar respons. Gjøken er tydelig opphisset og kommer fykende mot lydkilden. Han setter seg litt unna, vil ikke helt innpå hverken oss eller lydkilden.

Lokking kan være svært effektivt men mister fort virkningen hvis man holder på for lenge. Vi tar derfor noen pauser og flytter oss litt rundt. Etter hvert får vi gjøken på ok fotohold og noen bilder tikker inn på brikka. Moro er det selv om vi ikke kommer på kloss hold.

Neste art ut er blåstrupa. Vi har hørt noen strofer mens vi jobbet med gjøken men til tider kraftig vind gjør at småfuglene ikke er så interessert i å synge. Vi kjører på med blåstrupesang i høytaleren og etter noen minutter sitter en flott hann og skuler på den usynlige konkurrenten. Etter hvert drar han til med det han er god for, og det er ikke småtteri. Fjellets nattergal synger vakkert og intenst både i toppen av einerbusker og sangflukt mens han viser frem sitt flotte strupeflekk. Nye bilder tikker inn, lyset er hardt og brutalt men det får vi ikke gjort noe med. Vi avslutter lydseansen og fotograferingen for å gi blåstrupa fred. Han synger fortsatt når vi går, tydelig hvem som er sjefen i dette reviret.

Vi går fornøyde tilbake til bilen, jeg vil tro vi er et underlig syn. To karer i sin beste alder, iført blafrende løvkamo, og nedlesset av skuddklart og supertungt fotoutstyr. Heldigvis er ingen andre folk å se i fjellet denne dagen og når jeg kaster et blikk på sidemannen tenker jeg; det er nok ikke bare gjøken som er helt "ko-ko"...

Børre, sansynligvis en av Siljans største sjarmører de siste tiår, her iført standart naturfotobekledning. Tror ikke han hadde scoret høyt på bøgdefesten i denne utgaven.