Dobbeldate i tåkeskogen

Turen går opp den bratte lia i stummende mørke som så mange ganger før. En stjerneklar himmel gir forhåpninger om godt fotolys. 0640 er jeg fremme ved åteplassen. Siden 4. november har jeg observert 3 ulike hønsehauker i området, sist uke var en voksen hann og en voksen hunn bare få meter unna åtet uten å gå ned.

Den siste uka har det vært økende antall av de karakteristiske skittstripene hønsehauken etterlater seg, så forhåpningene er ikke akkurat små denne dagen.

Ovnen tennes og litt nøtter og solsikkefrø legges ut til skriker og småfugl. Kjøttet kamufleres bak forhøyninger og stubber slik at det ikke blir med på bildene. Så er det å rigge kamera i glugga, spise litt og få i seg den nødvendige kaffekoppen og ikke minst snus.

Stjernene er vekk nå, erstattet av tåke, ja ja, kan bli stemningsfulle bilder det også. 0810 hyler skrika til og resolutt lander en ung hønsehauk 4 meter fra teltet. Den sitter ikke lenge før den entrer kjøttet. Her skal det spises mest mulig på kortest mulig tid, men hele tiden på vakt mot omgivelsene. Et ekorn nærmer seg hønsehauken mens hun spiser, snakk om selvmordskandidat, på det nærmeste er det ca 1,5 meter unna hauken.  Hauken stirrer vantro mot ekornet, ser ikke ut som hun riktig tror sine egne øyne. Situasjonen ebber ut i at ekornet tar rettrett uten noen dramatikk Hun sitter å spiser 2 timer, så går turen opp på en kvist for nebbrens og avslapning.

Hun sitter på samme sted i nesten fire timer. Hun følger med på skriker, ekorn og småfugl, kunn avbrutt av fjørpuss og litt skiting.

Timene går, kl 1400 vil unghauken ha mer mat. Hun slepper seg ned og starter måltiden. Etter få minutter ser det ut som hun har sett selveste døden i hvitøyet. Hun utstøtter et skrik langt nede fra mellomgulvet og kaster seg på vingene. Hva skjer? I et øyeblikks kaos ser jeg unghauken forsvinne mens noe stort kommer inn mot åtet, en voksen hønsehauk hunn lander 15 meter fra åta. Hun sitter noen minutter før også hun entrer arenaen.

Hun spiser en god stund før hun blir skeptisk og usikker. Hun låser blikket et sted inne i skogen og sitter urørelig lenge. Da høres et skingrende haukeskrik inne fra skogen. Unghauken er vist ikke helt mett. Den voksne svarer med å blåse opp fjørdrakta, gjør seg stor og skriker tilbake. Slik fortsetter denne stillingskrigen en god stund før unghauken innser at slaget er tapt, det blir nok ikke mer kjøtt før imorgen og den flyr avsted. Voksenhauken rekker å hive innpå litt mer kjøtt før hun forsvinner i tåka 1615. Jeg sitter ennå et kvarter før jeg forlater teltet.

En flott dag er over, kjempefornøyd med at haukene nå er trygge på åta og ser frem til flere dager med forskjellige situasjoner og lys, det bør være muligheter for litt action nå som ihvertfall to hauker har innfunnet seg.

Under et lite utvalg av bildene fra dagen, ikke så spennende men jeg syns hønsehauken er så vakker og facinerende at selv ordinære portretter tiltaler meg.