Hauk over hauk.



Ny voksen haukedame har ankommet åteplassen.


Den siste måneden har det blitt lite bildemessig utbytte fra åteplassen, ihvertfall når vi snakker om hønsehauken. Den unge "lyse" ,som jeg kaller henne, har dominert og  fortrengt de andre haukene som var faste tidligere. Hun er i området store deler av dagen men er irriterende forsiktig og lite samarbeidsvillig når jeg har sittet i doghouset.

Forrige uke var det imidlertid forandring. På viltkameraet ses to hauker på åtet samtdig, en ny voksen hunnfugl og selvfølgelig den "lyse" i stillingskrig. Videoen fra viltkameraet er dessverre ikke alverdens kvalitet, men funker vel som illustrasjon. Klikk på videoen for visning.

Denne søndagen stod vekkeklokka på ubarmhjetige 0500. Lyset kommer tidligere og tidligere utover våren og jeg liker å være inne i doghouset i god tid før det lysner. Jeg må innrømme at jeg gikk en runde med meg selv da gradestokken viste minus 10. Hadde veldig lyst til å krabbe under dyna igjen men et svakt anfall av latskap måtte vike for lysten til å treffe hønsehauken.

Så sitter jeg som så mange ganger før og venter på lyset. Ekornene er først ute som vanlig. 7-8 stk. freser rundt på plassen og lager liv og røre samtidig som de forsøker å få i seg litt mat. 0630 går haukealarmen. Ekornen skvetter unna, jeg hører de karkateristiske "mjauelydene" de lager når hauken er i nærheten.
Etter en kort stund høres vingebaks og voksenhauken sitter 15 meter unna. Hun stresser ikke, tar seg tid til fjørstell og gjør seg trygg med omgivelsene. Etter en stund kommer hun ned på åtet.

Kulda gjør kjøttet hardt, hun får lite ut av det men gjør nå et forsøk. Jeg får noen greie portretter i nye omgivelser siden jeg har flyttet åtet til andre siden av kamoen. Jeg liker den flotte grønnfargen barskogen gir på bakgrunnen.

Som forventet gir unghauken snart lyd fra seg. Hun virker litt desperat og flyr rundt og "kekker". Voksenhauken stopper å spise og følger med men gjør ingen tegn til å flytte seg. Jeg håper selvfølgelig at hun skal komme ned og at det kan bli en liten haukekamp foran objektivet men så skjer ikke denne dagen. Det hele ebber ut i ingenting. Etterhvert flytter voksenhauken seg opp på en kvist. Her sitter hun i tre timer. Etterhvert kommer det litt mer spennende lys inn på plassen så jeg tenker at nå kan du komme ned igjen. Hun rister seg litt, driter og går på vingene. Yes tenker jeg, men hun skal ikke spise mer, hun flyr ut av området og forsvinner.

Følger med på unghauken som sitter å kjefter.

Jeg ser nå mitt snitt til å raske sammen utstyret å komme meg usett ut, unghauken dro for litt siden i en annen retning så sjansene for at de ser meg nå er små.

Det at voksenhauken er i området nå som det våres får meg til å tenke at hun kanskje har reviret sitt like i nærheten. Får prøve å få tid til noen "lytteturer" på morgenene utover våren, de lager jo ganske mye lyd under kurtise og parring så sjansene burde være gode hvis hun faktisk hekker i nærheten.

Avslutter med et bilde av nøttekråka som er et særdeles hyggelig og morsomt innslag på foringa.