Tiurleik 2012

Årets tiurleik er nå over for min del. Forventningene var store og jeg hadde satt av tre dager fra 15-22 april for å prøve å treffe med høneuka og parringer. Tiurleik kan imidlertid være svært uforutsigbart og utfallet er aldri gitt på forhånd. Kort oppsummert, tre netter på spillplassen ga noen bilder, men spillet var veldig labert, Føste økta ga endel bilder av ei beitende røy som satt i furu rett utenfor teltet en god stund. Tiurene avsluttet spillet litt over 0600.

Den andre økta fikk jeg noen greie tiurbilder da den spilte en stund rett på utsiden av teltet. Lyset var ikke allverden så det ble høy iso og lange lukkertider og ikke alverdens spennende. Ingen røy å se denne dagen.



Under siste fase av spillsekvensen (slipingen) pendler tiuren hodet frem og tilbake i rask fart. Med lang lukkertid kommer bevegelsen frem, her ble øyet forholdsvis skarpt.

Rett på utsiden av teltet, staselig kar.

Hviler litt , ingen grunn til å bruke energi så lenge røyene ikke er tilstede.

Etter avsluttet spill, en tur ut på myra for å drikke, tørr hals?

Siste økta, flyttet teltet til et område hvor det var mer sportegn og møkk. Tiuren her kjørte et kveldspill på bakken fra kl 21 og holdt det gående en times tid. Startet opp igjen kl 04 i furua og fortsatte på bakken etter en time. Men foran teltet ville den ikke, lyset som begynner å bli bra og greier. Hører den stadig, først et stykke unna, så nærmere. Etterhvert hører jeg den rett ved. Så ser jeg nebbet og hodet kikker forsiktig over bakkekanten. Den er skeptisk til teltet, noe som ikke har skjedd før. Den sitter i ro en liten stund, før den forsiktig snur og forsvinner ut av synet. Det var punktum for årets storfuglleik for min del, ikke akkurat det jeg drømte om, men ute i skogen gis ingen garantier. 

Utbytte fra siste økt.

Nå er det et år til neste gang jeg får muligheten igjen. Planene svirrer i hodet, jeg har lyst til å prøve en annen leik, her er det litt uoversiktelig og tiurene spiller over et forholdsvis stort område og ofte på forskjellige steder fra dag til dag. Samtidig er man  avhengig av litt flaks både med plassering, tidspunkt og værforhold for å treffe maksimalt. Så  ble ikke fullklaff i år heller, men motivasjonen er bare enda større foran neste år. Tross alt ble det noen bilder og opplevelser fra storfuglens rike...