 |
| Frossent kjøtt kan være problematisk. |
Årets vinter har ikke bydd på mye snø foreløpig. I midten av forrige uke datt det imidlertid ned noen skikkelig svære filler som omgjorde trær og landksap til skikkelig julekort. Noen fridag fra jobb lot seg ikke gjøre og det var med vantro jeg så at yr meldte 5 plussgrader, liten kuling og masse regn torsdag kveld. Der røyk den muligheten til å fotografere hauken i vinterlige omgivelser. Yr fikk dessverre rett (for engangs skyld).
Til tross for dette satt jeg klar i doghouset kl 0715 lørdag morgen. Var faktisk noe snø igjen i området, men bare flekker også. Med det første lille lyset kommer meiser, skriker og ekorn. Etterhvert også et par kråker og noen skjærer. Men hauken lar vente på seg, ja ja tenker jeg, kan jo kanskje ikke forvente at hun er her hver eneste dag, kan jo faktisk hende hun har lagt ned et bytte selv og ikke er sulten.
Men min haukedame svikter ikke denne dagen heller. Rett før 1030 høres først kråkeskrik, så sier nøtteskrikene og meisene ifra hvem som kommer. Hun glir inn og setter seg i ei stor furu. Etter få minutter slipper hun seg rett ned på stokken som ligger rett ved siden av kjøttet. Hun nøler ikke lenge før hun gyver løs på kjøttet, om å gjøre å få i seg mest mulig på kortest mulig tid. Etter snaue 40 minutter virker det som om hun hører eller ser noe. Sitter å glaner opp i luftrommet og virker litt utilpass. Kanskje har hun hørt eller sett noe som virker truende, for nå plasserer hun begge klørne på et stort kjøttstykke, deretter rykker hun til og letter med en anseelig mengde kjøtt i klørne. Hun forsvinner raskt ut av syne, setter seg nok på en egnet plass og nyter "nista" si. Blir sittende et par timer til før min kjære samboer henter meg ut. Under noen bilder fra lørdagens økt:
 |
| Liten sikkerhetssjekk før hun går løs på kjøttet. |
 |
| Kjøttet faller i smak. |
 |
| "Nistepakka" klargjøres. Fikk dessverre ikke bilde av selve "takeoffen". |
