I år har det stadig kommet rapporter om stor aktivitet ved Gaupebu, mange forskjellige individer er innom, det sies at minst et tosifret antall er innom plassen, og gjerne 5-8 på engang! I år booket jeg like godt to dager. Yr kunne melde om snøvær begge dagene, det betyr skikkelig ørnevær med mulighet for mye action. Alltid spennende med Dalen tur, eneste skår i gleden var at Bjørn Aksel Bjerke ikke kunne bli med som planlagt, men det skal vi ta igjen ved en seinere anledning.
Etter nesten tre timer i konebilen (den er bedre på vinterføre, fiesta 1,2 l, kommer frem selv i kneikene opp og ned til Dalen) ankommer jeg Døli gård og Jostein og Maj-Lena. Alltid koselig det, vi tar en pils og prater om foto samntidig som vi løser noen verdensproblemer.
Onsdag presis kl 0700 sitter vi på scooteren som skal frakte oss de 5 kilometerne inn til Gaupebu. Det snør lett og landskapet er dekorert av nysnø som de flotteste julekort, kan ikke bli bedre kulisser enn dette. Ved ankomst Gaupebu rigger jeg utstyret i gluggene, setter på ovnen mens Jostein legger ut grevling til ørnegjengen, samt ravn, kråke og skjære.
Så sitter jeg der i mørket, et telys er eneste lyskilde. Klokka rekker å bli 0815 før ravneskrål og klunk høres. De kommer flaksende inn, tar noen rekognoseringsrunder før de setter seg i trekronene rundt åta. Det går 3-4 min, så ankommer en stor fugl med stil og eleganse, kraftfulle men lette vingeslag, litt glideflukt, så sitter kongen 5 meter over hodet mitt. 2 min seinere, nå sitter det tre ørner rundt i trekronene. Nei vent 4,5,6 og 7 ørner kan jeg se på engang. Er det mulig. Fotolyset er ikke på det beste og lukkertiden for lav for action, noe panorering har jeg ikke særlig erfaring med og ikke har jeg wimberly hode heller. Jeg har i det minste kulehode, Jostein bruker donald pocket og håndkle som anlegg, og han har jaggu fått mange fine bilder han også ;).
Etter hvert kommer også lyset. Jeg har på det meste 4 ørner nede på åte samtidig, når ei ørn har satt seg er det nesten garantert at før eller siden kommer ei ny ørn og smeller inn i denne, da blir det gjerne en kort men heftig krangel som kan gi spektakulære bilder.
Denne dagen blir helt utrolig. Jeg får mange innflygninger, mange slosskamper i flotte kulisser, jeg tror ikke det er mulig å få noe mer ut av en dag i et rovfuglskjul opplevelsesmessig. Jeg sitter med to kamerahus, et påmontert 100-400mm til portrett og miljøbilder, og et med fast 200 mm f 2.8 til flukt og action.
Timene flyr, jeg pendler mellom begge kamerhusene, får følelsen av at jeg er med i stolleken. Når jeg sitter på den store tela er jeg engstelig for å gå glipp av en innflygning eller slosskamp på det andre huset. Jeg svetter og må begynne å ta av meg klær i kampens hete, skulle ikke tro man satt langt inne på fjellheimen i januar måned, luksus med slike skjul hvor man slipper å fryse seg fordervet.
Jeg føler likevel at jeg får med meg mange av situasjonene. Noen av kampene får jeg selvsagt ikke festet til brikka, noen ganger henger ikke kamera med og i andre situasjoner er det vel jeg som ikke henger helt med. Jeg var litt usikker på følgefokusen på marken min, syns den har hakket litt og var usikker på om den ville henge med, også litt på grunn av det tette snødrevet. Ble positivt overrasket når jeg kom hjem og fikk se bildene på ordentlig skjerm. Fokus satt på veldig mange av de mest krevende situasjonene selv om det selvfølgelig blir endel bom, noe som sikkert kan tilskrives fotografen også.
Under kommer et lite knippe av de totalt 2700 eksponeringen jeg klarte å dra av på 2 dager i Gaupebu, en formidabel slettejobb ligger foran meg da det blir mye likt og masse søppelbilder av slikt.
Kommer nok ihvertfall et blogginnlegg til om denne turen da jeg som sagt fikk et stort og brukbart (syns jeg selv) bildemateriell fra turen.
Først litt innflygning og flukt:
Så litt krangling og slossing:
Og noen ganger er det fred og fordraglighet som mellom disse ungfuglene:
