søndag 2. mars 2014

1. mars i bua.

Når hønsehauken "låser" blikket mot objektivet føler man seg rett og slett avslørt. Denne hauken (som er ny på plassen) fattet imidlertid ikke mistanke og roet seg lenge i matfatet, og seinere på kvisten, med nebbrens og fjærstell.

Kalenderen viser 1. mars og ringeklokka kimer kl 0550. Det går unektelig mot vår, temperaturen har vært på plussida en god stund nå, snøen er nesten borte og dagene blir lengre for hver dag som går.

Ca. 0630 er jeg ferdig installert i bua. Mat, kaffe og snus blir intatt i nevnte rekkefølge. Parafinovnen sørger for tropevarme på tross av 2-3 grader og sludd og snø på utsiden.

Jeg har begynnt å legge åtet på andre sida av bua den siste tida for å få litt andre omgivelser og bakgrunner på bildene, greit med litt variasjon.

Dagen blir preget av gråvær, det veksler mellom sludd, regn og tåke hvilket er helt greit da det kan gi stemningsfulle bilder med dype og fine farger.

Denne dagen er 2 hauker nedpå åta, først en unghauk og seinere en voksen som jeg ikke har sett før. I tillegg er det mye småfugl. Finker, skriker, flaggspett og meiser som også blir foreviget innimellom haukefotograferingen.

Skjæra lusker rundt, alltid rett i nærheten av hauken. Kanskje en måte å ha kontroll på situasjonen og for å unngå å ende opp som hovedrett.

5 skriker er å forsyner seg av både kjøtt, brød og nøtter. Morsomme fugler som vet å gi lyd fra seg når haukene er i bevegelse.

Flaggspetthannen i et avslappet øyeblikk.

Gulspurvhannen er absolutt ingen fargeløs og kjedelig kar. Utrolig vakre farger og detaljer.

Unghauken er først av rovfuglene denne dagen. Leker først litt gjemsel.

Etter en snau time er denne dama mett og poserer kjapt på stokken.

Før den på sedvanlig haukevis takker for maten og drar videre.

Litt seinere på dagen lander denne eldre hauken. Den sitter lenge slik og speider, sannsynligvis er det nærværet av en eller flere artsfrender som gjør den usikker.

Etterhvert føler den seg trygg.

Maten skal nytes på ordentlig underlag.

Legges opp på stokken.

Store mengder inntas i høyt tempo. Hønsehauken er i stand til å klare seg lenge uten mat. Den spiser derfor mye når den har mulighet til det.

Etter måltidet er det tid for en pust i bakken. Hauken roet seg lenge på denne gadden.

Fjærstell og pleie er viktig. Klør, nebb og fjær stelles slik at alt er i orden. Det hele avsluttes med en liten "shake"

Og selvfølgelig "takk for maten" før avreise.